I beste sendetid valgte statsminister Jonas Gahr Støre å trekke frem sitt eget barnebarns død for å slå fast at norsk fødselsomsorg er «utrygg». Det var et sterkt øyeblikk – men også et politisk spill. For i den samme saken etterforsker politiet barnets far, Støres egen sønn, for brudd på hjelpeplikten etter en hjemmefødsel med doula (en fødselspartner), der barnet døde.
Dette er kjernen: Statsministeren bruker en personlig tragedie som politisk argument – samtidig som hans egen familie er involvert i en pågående etterforskning i den samme saken.
Den politiske kynismen
Norsk fødselsomsorg har utfordringer, men den er blant verdens tryggeste. Når landets øverste leder likevel velger å stemple den som «utrygg» foran hundretusener av seere, er det ikke lenger privat sorg. Det er politisk retorikk.
Og det skjer samtidig som politiet etterforsker nettopp hva som skjedde under fødselen i Støres egen familie. Slikt skaper mistanke: Er dette egentlig et forsøk på å avlede oppmerksomheten? På å politisere en sak som fremdeles ligger på politiets bord?
Dobbeltmoralen
Det finnes en grunnleggende dobbeltmoral her. Vanlige folk får klar beskjed om å avvente etterforskning, å respektere rettsstaten og å ikke politisere egne saker. Men statsministeren – han tar familiens tragedie rett inn i valgkampens hete, og gjør den til et argument mot et av Norges mest kritiske velferdstilbud.
Hvorfor? Fordi det tjener ham politisk. Fordi han kan høste sympati. Og fordi han vet at mediene i stor grad lar ham slippe unna.
Tillit under press
Norge trenger ledere som bygger tillit, ikke som svekker den. Når Støre bruker barnebarnets død på denne måten, river han ned noe av det viktigste vi har i vårt samfunn: tilliten til helsevesenet, og tilliten til at politikere opptrer med anstendighet.
Hvis det er utrygt å føde i Norge – hva sier det til alle kvinner som akkurat nå venter barn? Hva gjør det med troen på systemet, med tryggheten i svangerskapet? Å kaste bensin på slike følelser for å score politiske poeng er ikke bare uansvarlig. Det er skamløst.
En leder uten bremser
Vi står nå midt i en valgkamp der Jonas Gahr Støre har valgt å sette sitt eget barnebarns død på dagsorden. Det er et valg som sier mye. Det sier at makt betyr mer enn anstendighet. At lojaliteten til partiet betyr mer enn respekten for rettsstaten. Og at egen politisk overlevelse betyr mer enn den nødvendige verdigheten en statsminister skal utvise.
Konklusjon
Det er tragisk når en familie mister et barn. Men det er enda mer tragisk når en statsminister bruker familiens sorg som våpen i valgkampen – særlig når den samme saken er gjenstand for politietterforskning mot hans egen sønn.
Norge fortjener bedre enn dette. Vi trenger politikere som leder med ærlighet, ikke med kynisme. Vi trenger ledere som bygger tillit, ikke river den ned. Og vi trenger en statsminister som setter landet først – ikke seg selv.
