I 2013 publiserte Finansavisen en serie artikler som burde rystet norsk politikk. Journalistene Kjell Erik Eilertsen og Ole Asbjørn Ness la frem tall som viste at ikke-vestlig innvandring kunne koste Norge 4,1 millioner kroner per person. Hele 40 sider med regnestykker og grafer ble trykket – men politikerne lukket øynene, og pressen tiet saken i hjel.
12 år senere – verre enn fryktet
I dag, i 2025, vet vi at advarslene ikke bare stemte – de var underdrevet. Nye beregninger viser at kostnaden per hode nærmer seg 10 millioner kroner, og at summen for islamsk innvandring alene kan ligge på over 2.260 milliarder kroner. Det er mer enn hele Oljefondets årlige avkastning.
Likevel later regjeringen som om dette ikke finnes. I stedet for å ta realitetene inn over seg, kaster de milliarder etter en integreringspolitikk som ikke virker.
En politisk blindhet
Den gang ble Eilertsen og Ness møtt med skepsis, taushet og forsøk på stempling. Temaet var «for farlig» å ta i. I dag gjentar historien seg. Tallene er verre, men politikere og medier er mer opptatt av å tie enn å ta debatten.
Vi står altså i 2025, med en aldrende befolkning, en presset velferdsstat og stadig økende krav til helse og omsorg – og samtidig velger vi å importere en sosial byrde som vil tappe oss for generasjoners rikdom.
Hva betyr dette i valgkampen?
Det betyr at enhver politiker som ber deg stemme på dem, bør svare på ett enkelt spørsmål:
Hvordan har dere tenkt å finansiere en innvandring som koster flere millioner per hode?
For dette handler ikke lenger om «snillhet» eller «humanisme». Det handler om nasjonaløkonomi, velferd, og hva slags land vi overlater til barna våre.
Konklusjon
Finansavisens innvandringsregnskap i 2013 ble tiet i hjel. Tolv år senere har tallene eksplodert, men problemstillingen er den samme: Norge er i ferd med å ruinere seg selv på en innvandringspolitikk som ingen tør å regne på – fordi svaret er for ubehagelig.
Velgerne bør kreve at denne regningen legges på bordet før valgdagen.
