Norge liker å omtale seg selv som en fredsnasjon. Et land som søker forsoning, ikke konflikt. Et land som bygger broer, ikke bomber byer. Men det bildet er en illusjon. Norge har deltatt i krig, støttet regimeskifter, og sendt våpen til krigførende parter. Og i ettertid er det dyp stillhet – ingen selvkritikk, ingen ansvarliggjøring. Hvor ble det av prinsippene?
La oss starte i 1999. Under Kosovo-krigen deltok Norge aktivt i NATOs bombing av Serbia. Ingen FN-resolusjon lå til grunn. Bombene regnet over Beograd. Dette var ikke en defensiv krig – det var et brudd med folkeretten. Resultatet? I dag er Kosovo så godt som **etnisk renset for serbere**. Den flerkulturelle provinsen ble omgjort til en etnisk ensidig stat – med NATO og Norge som pådrivere. Hvor er vår selvransakelse?
Så kom Libya i 2011. Norge slapp over 500 bomber – flest av alle NATO-land etter USA. FN-mandatet sa «beskytt sivile», men i praksis ble det et regimeskifte. Muammar Gaddafi ble drept – ikke gjennom en rettsprosess, men lynsjet i grøfta etter at NATO hadde bombet konvoien hans. Norske myndigheter har aldri tatt ansvar for hva vi var med på. De har knapt sagt et ord.
Neste brudd kom med Ukraina. Norge bryter nå sitt gamle prinsipp om ikke å sende våpen til krigførende land. Vi sender stridsvogner, artilleri og panservern. Vi trener soldater. Vi gir milliarder. Man kan gjerne si at Ukraina fortjener støtte, men vi må samtidig erkjenne: Norge er **ikke lenger en nøytral nasjon**. Vi er en part i krigen.
Og nå – Gaza. Her avsløres dobbeltmoralen. Norge fordømmer Israels forsvar mot Hamas etter et terrorangrep så brutalt at det vekket minner fra Holocaust. Men støtten til palestinske områder, inkludert Hamas-kontrollerte Gaza, fortsetter som før. Ingen krav om frigivelse av gisler. Ingen krav om at rakettangrep opphører. I stedet stemmer Norge gang på gang for FN-resolusjoner som isolerer Israel, men sjelden terrorgrupper. Vi er ikke lenger en megler. Vi har valgt side.
Norsk utenrikspolitikk har gått fra prinsippfast til politisert. Fra nøytral til partisk. Fra fredsmekling til krigsdeltakelse. Og det skjer **uten offentlig debatt**, uten folkeavstemning, og nesten helt uten kritisk journalistikk. Når var sist gang NRK stilte spørsmål ved Norges rolle i Libya? Eller konsekvensene av våre bomber over Kosovo?
Det er på høy tid at vi slutter å late som. Norge er ikke en fredsnasjon. Vi er blitt en deltaker. En våpeneksportør. En medskyldig.
Det er ikke sikkert det gjør oss til et bedre land.
Ta også med Norges støtte til Natos oppbygging av baser og militær kapasitet i Ukraina før krigen, og EU,s finansiering av opprør og utjaging av lovlig valgt presodent.
Vi er hyklere og løgnere!