🇺🇦 Ukraina-krigen: Hvem vinner – og hvem taper?

To år inn i krigen står frontene fast. Hundretusenvis er døde, millioner er på flukt – og en hel generasjon unge menn er borte. Har vestlig støtte til Ukraina gjort vondt verre? Og hvor ble det egentlig av alle pengene?

En krig uten ende?

Siden invasjonen i februar 2022 har Russland og Ukraina vært låst i en blodig slitasjekrig. Vestlige land – inkludert Norge – har brukt enorme summer på militær og økonomisk støtte til Ukraina. Samtidig har håpet om fredsforhandlinger blitt skjøvet til side, gang på gang.

Resultatet? Flere hundretusen døde soldater. Mange av dem unge menn i sin beste alder. En hel generasjon fedre, sønner og arbeidere er revet bort – på begge sider.

Tapet Ukraina aldri vil kunne telle

Over 8 millioner ukrainere har flyktet fra landet. Mange av dem kommer aldri tilbake. Tapet er ikke bare menneskelig – det er strukturelt og langsiktig: en hel generasjon er borte fra skolene, arbeidslivet, familielivet og nasjonsbyggingen.

Samtidig fortsetter militær støtte og våpenleveranser å strømme inn. Men spørsmålet reiser seg: Har støtten forlenget krigen – og dermed økt lidelsene? Var det noen gang en reell vilje til å søke fred?

Russland taper også – men på en annen måte

Russland har hatt færre flyktninger, men konsekvensene av krigen er like alvorlige:

• Store menneskelige tap
• Tap av unge, utdannede menn
• Økt avhengighet av Iran, Nord-Korea og Kina
• Isolasjon fra vestlige markeder
• Økende mangel på kvalifisert arbeidskraft

Selv om russisk industri nå er i full mobilisering, skjer det med en befolkning som tynes stadig mer, og med økt bruk av eldre, straffedømte og tvangsinnkalte soldater.

Vestlig støtte: God vilje eller geopolitisk feilgrep?

USA, EU og Norge har brukt milliarder av dollar og euro på krigen – i form av våpen, kontantstøtte og humanitær hjelp. Men det finnes få garantier for hvor disse midlene havner. Ukraina var før krigen kjent som et av Europas mest korrupte land. Har det endret seg – eller er det fortsatt «dype lommer» som fylles?

Flere vestlige observatører – også tidligere støttespillere – stiller nå spørsmål ved mangelen på kontroll og de manglende resultatene. Har vi egentlig hjulpet Ukraina – eller bare forlenget lidelsen?

Hva om vi hadde valgt en annen vei?

Det var flere muligheter for fredsforhandlinger – både i 2022 og 2023 – men presset fra vesten var tydelig: Ukraina skulle ikke forhandle, men vinne. Nå, i 2025, ser det ut som krigen ikke kan vinnes av noen. Og da blir det betimelig å spørre:

• Kunne en tidligere fred ha spart hundretusener av liv?
• Har vi kastet ved på bålet med gode intensjoner – men katastrofale følger?
• Og: Hvem sitter egentlig igjen med gevinsten?

Konklusjon: En hel generasjon er tapt

Uansett hvilket utfall krigen får, er én ting sikkert: Ukraina og Russland har begge tapt uerstattelige menneskelige ressurser. Uten unge menn i arbeid, familier og samfunn, blir gjenoppbygging en monumental oppgave. Og i kulissene ruller milliardene – uten klare svar på hvor de ender opp.

Har støtten til Ukraina vært moralsk nødvendig, eller geopolitisk selvmål? Hva mener du?

Del gjerne dine tanker i kommentarfeltet, eller kontakt oss med dine perspektiver.