Venstresidens sjalusipolitikk – et dødelig kvelertak på norsk verdiskaping

Det finnes få ting som driver Norge sterkere enn misunnelse. Venstresiden har gjort sjalusi til sin viktigste politiske valuta: “De rike må betale mer.” Alltid mer. Resultatet ser vi nå – kapital, arbeidsplasser og gründere flytter ut av landet.

Den norske gründeren som syndebukk

Å starte en bedrift i Norge er å gamble med egen familie og trygghet. Jeg setter huset i pant, jobber dag og natt uten lønn, lever på minstelønn, mens jeg forsøker å bygge noe som kan gi 20, 50 eller 100 nordmenn trygge arbeidsplasser.

Så kommer investoren som ser et potensial: kanskje kan selskapet være verd 100 millioner om ti år. Han skyter inn noen millioner mot 10 % eierskap. Endelig får jeg råd til å ta ut litt lønn. Men samtidig: nå står jeg fanget i det norske skattegarnet.

• Jeg må betale formueskatt på verdier som bare finnes på papiret.
• Jeg kan ikke flytte til Sverige uten å betale en ruinøs exit-skatt – selv om jeg fortsatt knapt får ut lønn.
• Jeg, som har skapt arbeidsplasser og verdier, blir stemplet som snylter og “nullskatteyter”.

Dette er sjalusipolitikk i praksis: i stedet for å verdsette innsats og risiko, møtes gründere med mistenksomhet og straff.

Fotballspilleren som slipper unna

Så setter vi dette opp mot en norsk fotballstjerne. Han verdsettes til 500 millioner når han går til en europeisk klubb. Han kan tjene 200 millioner i året – uten exit-skatt, uten formueskatt. Han sparker en ball på et gress, uten å skape en eneste arbeidsplass. Han tar ingen risiko, andre betaler og sørger for skyhøy lønn.

Han kan investere pengene sine i utlandet, komme hjem med koffertene fulle, og slippe inntektsskatt resten av livet. Det er helt greit for venstresiden – fordi han er idrettshelt, ikke en “kapitalist”.

Hva Norge ikke skaper

Og her kommer det virkelige problemet: Hva har Norge egentlig skapt?

• Sverige har gitt verden Volvo, Ericsson, Spotify, Klarna og IKEA.
• Finland har skapt Nokia, Rovio (Angry Birds) og Supercell (Clash of Clans).
• Danmark har Lego, Novo Nordisk og Vestas.

Og Norge? Vi har olje og gass – en gave fra naturen, ikke fra entreprenørskap. Vi har knapt bygget en eneste global merkevare på egen hånd. Når mulige gründere først prøver, møter de misunnelse og skatteregler som driver dem ut av landet.

Norge på vei utfor stupet

Når gründere må flykte til Sverige for å slippe sjalusiskatten, når investorer velger andre land, og når de som faktisk bygger arbeidsplasser blir behandlet som snyltere – da mister Norge sin fremtid. Norge tror bedrifter kan etableres i Stortinget, at politikere er det samme som gründere. Politikere som knapt har gjort et årsverk vanlig arbeid! 
På Stortinget skapes de store gode ideer om batterifabrikker og CO2-lagring. Da dukker det opp smartinger som vet å utnytte disse politikernes gode ideer. Disse tar med seg store aksjegevinster og flytter til utlandet med skattepengene våre i god tid før ideen gikk konkurs og politikerne er godt i gang med nye ideer.

Vi kan ikke leve av oljefondet og fotballstjerner alene.
Vi trenger nye bedrifter, ny teknologi, ny verdiskaping.
Men alt dette kveles av misunnelse forkledd som rettferdighet.

Konklusjon

Venstresiden har gjort sjalusien til statsbærer. Resultatet er at vi jager bort de som bygger landet. Norge taper ikke bare milliarder – vi taper sjel og fremtid.

Hvis vi ikke snur, blir Norge et land av misunnelse, forbruk og stagnasjon, der den som skaper arbeidsplasser, blir sett på som en trussel, mens den som sparker en ball blir hyllet som helt.