Krigen i Gaza er over.
Det mange trodde var umulig, har skjedd: Israel og Hamas har inngått en avtale om våpenhvile, gisselutveksling og gradvis tilbaketrekning. Og den som fikk det til – var ikke FN, ikke EU, ikke Biden – men Donald J. Trump.
Trump stanset krigen – mens Europa fortsatt snakker
Krigen i Gaza er over.
Det mange trodde var umulig, har skjedd: Israel og Hamas har inngått en avtale om våpenhvile, gisselutveksling og gradvis tilbaketrekning. Og den som fikk det til – var ikke FN, ikke EU, ikke Biden – men Donald J. Trump.
Den mannen som europeiske medier i årevis har latterliggjort som uforutsigbar, farlig og uegnet, har gjort det diplomatiske etablissementet ikke klarte: å stanse en krig.
Han gjorde det ikke med komiteer, men med makt, forhandlingsevne og vilje til å ta risiko.
Trump forstod noe vestlige politikere har glemt – at diplomati uten realisme bare er ord.
Der Biden-administrasjonen forsøkte å balansere “verdier” og “dialog”, presset Trump partene direkte. Han gjorde klart at den som avviste avtalen, ville miste alt – både økonomisk støtte og internasjonal legitimitet. Han brukte maktpolitikk der andre brukte moralisering.
Resultatet er at våpnene nå er stilnet, i hvert fall midlertidig.
Gaza ligger i ruiner, men det finnes en vei ut – om verden vil gripe den.
Spania og Norge – fra fredssnakk til dobbeltspill
Spania har lenge vært blant de mest høylytte kritikerne av Israel, med statsminister Pedro Sánchez i spissen. Den sosialistiske regjeringen har brukt Gaza-krigen til å bygge egen politisk profil som «humanitær stormakt». Men bak de moralske ordene har Spania bidratt til å gi politisk oksygen til Hamas – gjennom støtte, retorikk og diplomatisk oppmerksomhet som har svekket Israels kamp mot terror.
Norge har fulgt samme linje. Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) har i flere år hatt tett samarbeid med Spania, både i FN og EU-sammenheng. De to sto lenge skulder ved skulder i arbeidet med å gi “balanse” i Midtøsten-politikken – en balanse som i praksis betydde økonomisk og politisk støtte til det palestinske selvstyret, der midlene indirekte har styrket Hamas.
Nå har de to plutselig skilt lag.
Sánchez har valgt å gå hardt ut med åpen støtte til Palestina og krav om sanksjoner mot Israel, mens Barth Eide prøver å dempe retorikken etter press fra USA.
Men skaden er allerede skjedd.
Både Spania og Norge har bidratt til å gi Hamas legitimitet, og dermed gjort freden vanskeligere.
Når Trump klarer å stanse krigen, viser det bare hvor feil Europa har tenkt.
Der moralismen har gitt Hamas spillerom, brukte Trump realpolitikk – og fikk resultatet resten av verden bare snakket om.
Europa som moralsk kommentator
Mens Trump handlet, fortsatte Europa å holde taler.
Utenriksministrene i Brussel har brukt månedsvis på å diskutere formuleringer, resolusjoner og “humanitære initiativer” – uten å oppnå noe som helst.
EU har blitt et moralsk teater, ikke en geopolitisk aktør.
Europa liker å tro det er et forbilde for verden. I realiteten er det en kommentatortribune: full av meninger, uten virkemidler.
Det var ikke Ursula von der Leyen, Emmanuel Macron eller Jonas Gahr Støre som fikk slutt på bombingen i Gaza. Det var Donald Trump – mannen de fleste europeiske medier fortsatt omtaler som en trussel mot verdensfreden.
Det er for tidlig å si om freden varer. Men én ting er sikkert:
Makt uten moral er farlig – men moral uten makt er verdiløs.