Statsraad Lehmkuhl i Nordvestpassasjen – og mytene som følger med
Denne sommeren seiler seilskipet Statsraad Lehmkuhl gjennom Nordvestpassasjen for første gang i skipets over hundre år lange historie. I enkelte medier, deriblant NRK, har dette blitt omtalt på en måte som kan gi inntrykk av at dette er første gang noen seiler den legendariske arktiske ruten. Det er det selvsagt ikke.
Den første som gjennomførte hele passasjen til sjøs var Roald Amundsen med Gjøa mellom 1903 og 1906 – altså for snart 120 år siden. Siden den gang har en rekke ekspedisjoner, forskningsfartøy og kommersielle skip passert ruten, om enn under krevende forhold.
Hva som faktisk er «første gang»
Når NRK sier «første gang noen passerer her», er det i realiteten en kortform for: «første gang Statsraad Lehmkuhl seiler gjennom Nordvestpassasjen». Det er altså en første gang for skipet, ikke for menneskeheten.
Denne typen formuleringer kan fort skape et unøyaktig bilde. Mange som bare får med seg overskriften, sitter igjen med inntrykket av at passasjen aldri har vært åpen før – noe som er feil.
Klima – hva er nytt, hva er gammelt?
Flere vil peke på at seilasen er et symbol på menneskeskapte klimaendringer. Det er riktig at Arktis i dag opplever mindre sommeris enn tidligere tiår, og at passasjen i enkelte år er lettere å navigere. Men dette er ikke hele historien.
Passasjen har vært åpen før
Amundsen beviste det allerede for over et århundre siden. Også senere ekspedisjoner har fullført ruten, selv uten dagens klimaforhold.
Isforholdene varierer naturlig
Historiske data viser store variasjoner i arktisk sjøis over tiår og århundrer, påvirket av værmønstre som Arctic Oscillation og North Atlantic Oscillation. Enkelte år på 1930-tallet hadde også uvanlig lite is.
Tilgjengelighet er ikke det samme som trygghet
Selv i 2025 krever passasjen nøyaktig planlegging, isbryterstøtte eller gunstig vær. Et åpent farvann i én sesong kan være blokkert den neste.
Problemet med den forenklede fortellingen
Når man kobler en hendelse direkte til «menneskeskapte klimaendringer» uten å se på hele klimahistorien, skaper man et narrativ som forsterker et bestemt budskap, men som ikke nødvendigvis gjenspeiler hele sannheten. For journalister og publikum er det viktig å skille mellom:
- Hendelser som aldri før har skjedd i historien.
- Hendelser som har skjedd tidligere, men nå skjer under nye forhold.
- Hendelser som skjer oftere eller under lettere forhold enn før.
En nyansert avslutning
Statsraad Lehmkuhls ferd gjennom Nordvestpassasjen er en imponerende milepæl for skipet og mannskapet. Den fortjener oppmerksomhet – både som en nautisk bragd og som et bidrag til kunnskap om arktiske forhold. Men det er ingen grunn til å skrive om historien eller å overse de naturlige variasjonene som alltid har preget Arktis.
Å seile gjennom Nordvestpassasjen er ikke noe menneskeheten gjør for første gang i 2025. Det vi derimot gjør for første gang, er å se et norsk seilskip som i over hundre år har vært knyttet til seilopplæring, forskningsprosjekter og kultur, nå også skrive seg inn i historien til en av verdens mest myteomspunnede sjøveier.
