Kronikk: Rentenedsettelse eller valutatap? Folk flest taper, og ingen sier noe
Av Bjørn Normann
Da Norges Bank nylig satte ned styringsrenta med 0,25 prosentpoeng, jublet både kommentatorene og deler av regjeringen. Endelig litt «bedre råd» for folk flest, het det. Men hvor mye har egentlig den vanlige norske familien å glede seg over?
La oss se på tallene.
Rentenedsettelsen – hva betyr den egentlig?
For en husholdning med 3 millioner i boliglån utgjør rentekuttet ca. **7 500 kroner i året** – før skatt. Etter rentefradrag er den reelle gevinsten nede på **5 850 kroner**. Rundt **488 kroner i måneden**.
Det er hyggelig, bevares – men samtidig skjer det noe i kulissene som spiser opp hele effekten – og mer til.
Euroen har styrket seg – ferien blir dyrere
Siden rentenedsettelsen ble varslet, har norsk krone svekket seg med 2,5 % mot Euro. For en familie som bruker 50 000 kroner på en sydentur, betyr det 1 250 kroner ekstra i valutakostnader – uten at hotellene har blitt bedre eller isen større. Og, flyturene har allerede blitt mye dyrere.
Hverdagsprisene øker også – og staten tjener på det
Det stopper ikke med ferien. Når kronen svekker seg, øker prisene på importvarer – og dermed også på mange norske varer, fordi produksjonen ofte er avhengig av utenlandske innsatsvarer. I praksis betyr det at en valutakursendring på 2,5 % raskt fører til 5 % prisvekst i butikkene.
For en familie som bruker 150 000 kr i året på mat, klær, elektronikk, husholdning, bil og annet, betyr det 7 500 kroner i økte kostnader.
Regnestykket for folk flest:
| Post | Beløp |
| ———————- | ——————– |
| Sparte renteutgifter | –5 850 kr |
| Økte feriekostnader | +1 250 kr |
| Økte varekostnader | +7 500 kr |
| **Nettoresultat** | **–2 900 kr** i året |
Vi går altså i minus, på tross av rentekuttet. Og staten? Jo – de tar inn mer moms, fordi prisen du betaler i kassa er høyere.
Hvorfor sier ingen medier noe?
Dette er det virkelig store spørsmålet.
Hvorfor er det ingen som problematiserer at rentekuttet i praksis blir spist opp av valutaeffekter og prisvekst? Hvorfor fremstilles det som om alle nå «får bedre råd», mens realiteten er det motsatte?
Hvor er økonomijournalistikken som tør å utfordre Norges Bank? Hvor er spørsmålet til finansministeren om hvorfor momsinntektene øker samtidig som kjøpekraften svekkes?
Er det fordi det passer for godt med regjeringens narrativ om at «ting går bedre nå»? Er vi så redde for å lage økonomisk uro at vi heller serverer en optimistisk illusjon?
Det vi trenger, er mer ærlige analyser
Det er ikke radikalt å si at folk flest fortjener en ærlig vurdering av hvordan pengepolitikk, valutakurser og prisnivå faktisk påvirker lommeboka. Tvert imot – det er demokratisk nødvendig.
For mens mediene jubler over 0,25 prosentpoeng i lavere rente, merker folk flest ingen forbedring i hverdagen. Tvert imot merker de dyrere mat, dyrere ferie, og et stadig høyere press på økonomien.
Og da blir det ekstra provoserende at dette fremstilles som en seier for folk flest.
Kanskje det er på tide å si det som det er:
Rentenedsettelsen er en lissepasning til en regjering som sårt trenger gode nyheter. Men for vanlige folk, som betaler ferie med euro og mat med moms – er det et økonomisk skuespill med negativt sluttresultat.