Norge ynder å fremstille seg som verdensmestere i likhet, fred og toleranse. Men skraper man litt i den sosialdemokratiske lakken, finner man en mørkere drivkraft som har festet grepet om folkesjelen: En dyp, institusjonalisert misunnelse. Vi er blitt en nasjon som ikke tåler at noen stikker hodet frem – med mindre de gjør det på en måte som appellerer til våre mest primitive instinkter.
For det finnes et interessant unntak i den norske janteloven. Du har lov til å bli styrtrik, og du har lov til å lykkes, men bare hvis du svetter for det.
Vikingene lever fremdeles
Se på Erling Braut Haaland, Petter Northug eller Johannes Høsflot Klæbo. De tjener summer som får en gjennomsnittlig industrileder til å blekne. Kjører de dyre biler? Ja. Bygger de enorme hytter? Absolutt.
Hater vi dem for det? Nei. Vi elsker dem
Hvorfor? Fordi nordmannen innerst inne fremdeles er en viking. Vi hyller den fysiske kraftanstrengelsen. Vi forstår blodslit, melkesyre og ren, rå styrke. Når Haaland brøyter seg gjennom et forsvar, ser vi et ekko av berserkergangen – den norrøne krigeren som bruker kroppen til å dominere. Det er «ærlig arbeid» i norsk forstand. Det er synlig. Det er konkret.
Men når suksessen flyttes fra bena til hodet, endres spillet
Den mistenkelige intelligensen
Når en gründer skaper verdier gjennom kløkt, når en investor ser muligheter andre overser, eller en bedriftseier bygger et imperium gjennom intellektuell kapasitet, da våkner misunnelsen. Da er ikke rikdommen lenger en belønning for slit, men et bevis på at man har «lurt» fellesskapet.
Det er her vår holdning til det jødiske folk kommer inn som et avslørende prisme for den norske småligheten.
Er det den uforholdsmessige suksessen som provoserer? Jødene utgjør skarve 0,2 prosent av verdens befolkning, men har hentet hjem over 20 prosent av alle Nobelpriser. I stedet for å spørre «hvordan får de det til?», og lære av en kultur som prioriterer utdanning og debatt, velger vi mistenksomheten.
Vi kaller dem «Guds utvalgte folk» med en hånlig undertone, som om de er utvalgt til privilegier. Sannheten er vel heller at de er utvalgt til å sitte med Svarteper, århundre etter århundre. Men selv med dette utgangspunktet, selv etter forsøk på utslettelse, reiser de seg. De gjør ørken til oaser gjennom teknologi og innovasjon. De bygger et forsvar som står imot overmakten fra alle kanter.
I Norge blir ikke denne utrolige evnen til å skape noe ut av ingenting møtt med beundring. Den blir møtt med boikottkrav og fordømmelse. Hvorfor? Fordi de bryter med det norske idealet om offerrollen. Israel nekter å være et offer, og de nekter å tape. Det provoserer en nasjon som helst ser at den svake forblir svak, slik at vi kan «hjelpe» dem med bistandsmilliarder og føle oss gode.
Å lykkes mot alle odds er ikke en dyd i Norge. Det er en provokasjon
Venstresidens politiske sjalusi
Denne misunnelsen er ikke bare en kulturell refleks; den er blitt politisk ideologi, særlig på venstresiden.
Venstresiden har gjort sjalusi til et styringsverktøy. Under dekke av «fellesskap» og «spleiselag» har de innført skatter som ikke primært handler om å finansiere staten, men om å straffe suksess. Formuesskatten og den aggressive «exit-skatten» er kroneksempler. Budskapet er tydelig: Du skal ikke tro at du kan eie det du skaper.
Vi jager nå ut våre beste hoder og største verdiskapere til Sveits. Ikke fordi de ikke vil bidra, men fordi de ikke vil bli straffet for å lykkes. I mellomtiden jubler vi for fotballspillere som melder flytting til skatteparadiser, fordi de «sparker ball».
Konklusjon
Vi står i fare for å bli et samfunn som dyrker middelmådigheten og den fysiske kraften, men som frykter intellektuell briljans og økonomisk teft.
Vi må slutte å være sjalu vikinger som kun respekterer sverdslag og skiløp. Vi må tørre å anerkjenne at de som bygger bedrifter, de som vinner Nobelpriser, og de som får ørkenen til å blomstre, fortjener vår respekt – ikke vår kollektive forakt.
Hvis vi fortsetter å rive ned de som bygger opp, vil vi til slutt stå igjen alene i steinrøysa – med ski på beina, men uten verdier å leve av.
