Gro og Jonas sin arv: Underkastelse forkledd som samarbeid
Det var Gro Harlem Brundtland som i sin tid manøvrerte Norge inn i EØS-avtalen – etter at folket hadde sagt nei til EU i 1994. Og det var hennes daværende statssekretær, Jonas Gahr Støre, som hjalp til med å utforme dette omveien inn i Brussel-systemet. I dag er han statsminister – og fortsatt like EU-lojal.
EØS-avtalen ble solgt som et kompromiss: Norge skulle få tilgang til det indre markedet, men beholde politisk selvstendighet. I realiteten fikk vi det verste av to verdener: Fullt regelverk, ingen innflytelse. Full underkastelse, null vetorett i praksis.
Og nå ser vi resultatene:
EU innfører beskyttelsestoll mot norske eksportvarer som ferrosilisium – et produkt Norge dekker 44 prosent av EUs behov for. Hvorfor? Fordi vi er for dyktige. Norske bedrifter er for konkurransedyktige. EUs svar? Straff oss.
Dette er et direkte brudd på intensjonen i EØS-avtalen, som skulle sikre fri flyt av varer mellom partene. Men når EU tolker reglene – så tolkes de alltid i egen favør. Norge får bare lov til å adlyde.
Regjeringens svar? Tause fraser og bøyd nakke
Utenriksdepartementet svarer med sin vante visjonløse frase: «Vi jobber tett med EU.» Det betyr i praksis at vi venter på svar, ber om lov og krysser fingrene. Vi oppfører oss som om vi er på audition, ikke i en forhandlingsposisjon.
Dette skjer igjen og igjen. Og aldri – ikke én eneste gang – har Norge brukt vetoretten sin. På over 30 år.
Hvorfor? Fordi vi har politikere som identifiserer seg mer med EU-eliten enn med sitt eget folk.
Nok er nok – tiden er inne for å si opp EØS
Vi må våkne. Dette handler ikke bare om toll og eksport. Dette handler om Norges suverenitet.
Om EU mener det er greit å innføre straffetoll mot norske nøkkelvarer – hvorfor skal vi da fortsette å sende billig strøm og gass uten motytelse?
Hvorfor lar vi oss tråkke på – uten å sette en eneste betingelse? Har vi blitt så vant til å bli overkjørt at vi har begynt å kalle det samarbeid?
Det finnes et alternativ: Gjør som Sveits
Sveits har klart seg uten EØS, gjennom bilaterale avtaler – og har beholdt både suverenitet og respekt. Det kan vi også.
EØS-avtalen er et feilspor – et resultat av politiske eliters forakt for folkets nei i 1994. Det er på tide å rette opp denne historiske feilen.
Et ja til EØS var et nei til folket – det er på tide med en omkamp
Vi ble ført bak lyset av Gro. Og nå videreføres underkastelsen av Jonas.
Men Norge er ikke en koloni. Vi er ikke en underavdeling av Brussel.
Vi er en selvstendig nasjon. Og det er på tide å oppføre seg deretter.