Av: Bjørn Normann
I skyggen av nye amerikanske tollsatser har det åpnet seg et mulighetsrom for norsk næringsliv. USA har økt tollsatsene på en rekke varer fra EU, mens Norge – som står utenfor unionen – i flere tilfeller møter langt lavere tollbarrierer. Dette kan og bør bli et vendepunkt: Et insentiv til å videreforedle mer her hjemme, skape arbeidsplasser og øke verdiskapingen i Norge.
I dag eksporterer vi store mengder råvarer til EU, særlig innenfor sjømat og metallindustri. Der skjer videreforedling – og deretter eksport til USA, ofte med 20 % toll på toppen. Norge har nå mulighet til å kutte mellomleddene og sende ferdigvarer direkte til det amerikanske markedet – med betydelig bedre tollvilkår.
Råvarer ut – jobber ut?
Mange norske eksportnæringer har lenge hatt en råvareprofil. Vi selger volum, men overlater verdiskapingen til andre. Når vår laks fileteres i Polen og vår aluminium foredles i Tyskland, skapes jobber og vekst utenfor Norge.
Det trenger ikke være sånn.
Nå har vi tre fordeler vi bør gripe:
-
Bedre tollvilkår mot USA enn EU har
-
En svekket norsk krone, som gjør norske ferdigvarer mer konkurransedyktige internasjonalt
-
Høy etterspørsel etter bærekraftige og pålitelige leverandører, der Norge har et godt omdømme
Dette gir oss en unik anledning til å øke bearbeidingsgraden i alt fra sjømat til teknologi og industrivarer – og samtidig styrke norsk fastlandsøkonomi.
Eksempel: Sjømatindustrien
Ta lakseeksporten: I dag eksporteres store volumer fersk laks til EU for videreprosessering. Deretter går en betydelig andel til USA. Dette gir EU-aktører merverdi – og eksponerer norsk sjømat for høyere toll.
Ved å bygge videreforedlingskapasitet i Norge, kan vi beholde verdiskapingen her, eksportere høyverdig produkt direkte til USA – og møte lavere toll. Det gir både høyere marginer for bedriftene og flere jobber i norske lokalsamfunn.
Nå gjelder det å handle
Regjeringen og næringslivet bør sammen legge til rette for en ny eksportstrategi. Det handler ikke om proteksjonisme, men om å bruke de markedsfordelene vi faktisk har. Det betyr:
-
Målrettede insentiver for videreforedling og eksport
-
Forenklede rammevilkår og investeringer i produksjonsteknologi
-
En eksportoffensiv mot USA – med støtte til markedsadgang og logistikk
Dette er ikke tiden for å hvile på råvarelaurbærene. Dette er tidspunktet for å tenke nytt, handle smart og bygge arbeidsplasser her hjemme.
Norge har ressursene, kompetansen og – nå – en sjelden markedsfordel. Spørsmålet er: Griper vi den?
