Mens EU-landene fikk avtaler som sikrer industri og eksport i verdensklasse, har Norge endt opp med en svak og utdatert avtale. Dette er ikke en «like god» avtale – det er et nederlag for norsk næringsliv, spesielt distriktene.
England og Finland: proaktive – Norge: passiv og sent ute
Under Trump-administrasjonen viste England og Finland hvordan man sikrer nasjonale interesser: tidlig forhandling, målrettede avtaler og utnyttelse av politisk press. Resultatet var lavere tollsatser og bedre markedsadgang. Norge derimot, var blant de siste til å kontakte USA, og uten EU-medlemskap hadde vi ingen forhandlingskraft. Konsekvensen er tydelig: norske eksportører betaler høyere toll og har dårligere tilgang til et av verdens viktigste markeder.
Eksempler på konsekvenser
Sjømat: Laks, torsk og reker fra norske distrikter må konkurrere med EU-produkter som har tollfri adgang. Norske oppdrettere taper millioner i inntekter.
Industrivarer: Maskiner og elektronikk som produseres i distriktene, får 15 % høyere toll enn konkurrentene i Finland eller Tyskland. Det gjør norsk industri mindre konkurransedyktig.
Landbruk og næringsmiddel: Norske småskalaprodusenter får dårligere vilkår i USA, mens EU-produkter flommer inn tollfritt.
Men, allikevel går mange til urnene og stemmer Arbeiderpartiet.
Toll fra EU forverrer situasjonen
Som EØS-medlem er Norge også underlagt EUs tollregler for varer som passerer Europa. Det betyr at norske varer belastes dobbelt: først norsk eksporttoll, deretter EUs toll. Dette skaper et systematisk handikap for distriktene, som allerede sliter med avstand til markedene.
Distriktene taper – sentrale byer overlever
Konsekvensene merkes spesielt i distriktene:
Fiskeri- og oppdrettskommuner som Smøla, Vesterålen og Lofoten mister inntekter fordi amerikanske kunder velger billigere EU-laks.
Maskinprodusenter i små industrikommuner ser ordre gå til Tyskland og Finland.
Småskalaprodusenter av ost, kjøtt og poteter får problemer med eksport fordi tollbarrieren gjør produktene urealistisk dyre i USA.
I praksis gjør dette distriktene svakere og Norge mindre selvstendig: vi får et økonomisk press som tvinger norske produsenter til å enten kutte produksjon, flytte virksomhet til EU eller konkurrere med lavere marginer.
Oppsummering – et nederlag for Norge
Årsaken er todelt: Norge var sent ute, og står uten EU-medlemskap. Land som England og Finland forhandlet tidlig og fikk fordelaktige vilkår. Norge måtte akseptere en dårlig avtale, uten mulighet for kompensasjon eller særordninger. Resultatet er høyere toll, redusert konkurranseevne og en langsiktig svekkelse av distriktene.
Dette er mer enn bare økonomi – det er et spørsmål om nasjonal handlingsfrihet. Norske politikere må slutte å fremstille avtalen som «like god som EU sin». Den er det ikke.