Verden har blitt et farligere sted. Det skyldes ikke bare bomber og raketter, men at gamle lover og moralske rammer er i ferd med å bryte sammen. Krigen på Gaza har avslørt at de reglene som skulle beskytte sivile, nå brukes som skjold for dem som misbruker dem.
I dag ser vi hvordan væpnede grupper bevisst blander seg med sivile, skjuler våpenlagre i boligblokker og kommandoer under sykehus. De vet at dette gjør motstanderen handlingslammet: enhver militær respons vil skape bilder av drepte barn og internasjonal fordømmelse. Dermed har folkeretten, som ble skapt for å beskytte uskyldige, blitt et taktisk våpen for kyniske krigere [1][2].
1. Krig uten uniform
Folkeretten ble skrevet med et annet verdensbilde i tankene. Den forutsatte at krig foregår mellom stater, mellom soldater i uniform, og at sivile bevisst holdes utenfor. I dag er virkeligheten snudd på hodet. Krigene føres av ikke-statlige grupper, uten uniform, uten territorium og uten respekt for de lover de selv gjemmer seg bak.
Når krigere og sivile flyter sammen, blir skillet mellom legitimt mål og forbudt angrep utydelig. Den som angriper et militært mål, risikerer automatisk å begå en «krigsforbrytelse» – ikke fordi hensikten var ond, men fordi motparten har gjort sivilbefolkningen til frontlinje. Dette er en moralsk felle som ingen demokratisk stat kan vinne [3][4][5].
2. Gisselbytte som strategi
En annen lærdom fra Gaza er hvordan gisseltaking nå brukes som politisk verktøy. Da én israelsk soldat, Gilad Shalit, ble frigitt i 2011, krevde Hamas løslatelse av over tusen fanger [6].
Det ble starten på en ny æra. Nå ser vi det igjen: ett gissel kan byttes mot hundrevis av fengslede terrorister. Ifølge Reuters ble 105 israelske gisler frigitt mot 240 palestinske fanger i 2023 [7][8]. Verden reagerte ikke med avsky, men med forståelse.
Slik skapes en ny norm. Terrorgrupper over hele verden kan se at gisseltaking lønner seg. Et menneskeliv blir en handelsvare. Det er en tragisk reversering av den humanitet folkeretten skulle bygge på.
3. Importert sårbarhet
Når Vesten støtter en sivilbefolkning som bevisst brukes som skjold, risikerer vi å belønne taktikken. Det styrker ekstremister, svekker moderate krefter og gjør diplomati meningsløst.
Et regime eller en bevegelse som lærer at «jo flere sivile som dør, jo større sympati får vi», har funnet en drepende effektiv strategi [9].
Dette er ikke bare et problem for Midtøsten, men for hele den internasjonale orden.
4. Folkerettens krise
Den internasjonale humanitærretten – Genèvekonvensjonene og tilleggsprotokollene – ble skrevet i en tid da uniform, flagg og frontlinje var grunnpremissene. Den er ikke tilpasset hybridkrig, der soldaten gjemmer seg i barnevogna, der droner styres fra kjellere, og der propaganda er like farlig som kuler.
Når de gamle reglene ikke fanger opp den nye virkeligheten, skapes et moralsk vakuum. Demokratier vil alltid nøle – og det skal de. Men hvis fienden utnytter denne nølingen systematisk, er det ikke lenger humanitet, men asymmetri. Den som følger loven taper, den som bryter den vinner [10][11][12].
5. Et farligere tiår
Krigen på Gaza har lært krigere over hele verden to ting:
- Bland deg med sivile. Da vil du overleve militært og vinne PR-krigen.
- Ta gisler. Da får du dine egne frigitt – og du blir del av forhandlingene.
Dette er strategier som undergraver hele folkerettens idé. Når lover og moral brukes som dekning for vold, blir verden farligere for alle – også for dem som tror de står på den rette siden [13].
6. Hva må gjøres
Verden må våge å erkjenne at folkeretten trenger oppdatering. Ikke for å svekke beskyttelsen av sivile, men for å hindre at denne beskyttelsen blir misbrukt.
Det må stilles krav også til ikke-statlige aktører, og sanksjoner mot dem som bruker sivile som militær strategi.
Det må etableres klare regler for gisselbytte og for forhandling med terrorgrupper, slik at menneskeliv ikke lenger kan brukes som valuta [14][15].
Uten dette vil idealene som ble født i ruinene etter 1945 forvitre i ruinene av Gaza.
Avslutning
Vi lever i en tid der ondskap har lært seg å kle seg i uskyld. Det gjør kampen for rettferdighet langt vanskeligere – men ikke mindre nødvendig.
Når de som følger loven taper, må ikke svaret være å gi opp loven, men å fornye den.
For i en verden uten grenser mellom soldat og sivil, mellom frihetskjemper og terrorist, blir sannhet og rett den første taperen.
Kildeliste
[1] Genèvekonvensjonene, Tilleggsprotokoll I art. 51(7), 1977.[2] ICRC Customary IHL Database, Rule 97: Human Shields.
[3] ICRC Customary IHL, Rule 14: Proportionality in Attack.
[4] ICRC Note on Proportionality, 2016.
[5] ICRC Customary IHL, Rule 15: Precautions in Attack.
[6] Gilad Shalit prisoner exchange, 2011 (Reuters/BBC).
[7] Reuters (25 nov 2023): “First 50 hostages freed in exchange for 150 Palestinian prisoners.”
[8] Reuters (30 nov 2023): “105 hostages released vs 240 Palestinian detainees.”
[9] NATO StratCom COE Report: Hamas Use of Human Shields (2024).
[10] ICRC Customary IHL Database — Rule 97 and API art. 51(7).
[11] Lieber Institute (West Point) “What is and is not Human Shielding”, 2023.
[12] Guide to Humanitarian Law (2022 ed.) — entry “Human Shields”.
[13] UN Human Rights Council A/HRC/47/NGO/72 (2021) + Henry Jackson Society Report (2025).
[14] UN API text (1977) and GCSP Policy Paper “Addressing the Use of Human Shields”, 2023.
[15] ICRC/GCSP joint recommendations for updating IHL (2023–2024).