Nå krasjlander den europeiske løgnen om krigen i Ukraina. Forhandlingene starter mellom USA og Russland. Verken Europa eller Ukraina får delta. Rasende europeiske politikere samles i Paris, og mens jeg forbereder denne spalten, har to møter funnet sted. Jonas Gahr Støre deltok i den andre. Hvorfor møtene i det hele tatt fant sted er uklart og det er ikke avtalt noe. Ungarns svært skarpsindige utenriksminister Péter Szijjártó har sagt at dette faktisk er møter mellom politikere som vil sørge for at krigen fortsetter, møter med dem som hele tiden har lagt bensin på krigsbålet i Ukraina de siste tre årene.
Estlands tidligere statsminister Kaja Kallas har vært EUs utenrikspolitiske sjef siden desember i fjor. Hun sier at fordi Putin er en krigsforbryter, snakker hun ikke med ham. Du forhandler ikke med krigsforbrytere. I fjor sommer holdt EU og Ukraina en fredskonferanse i Sveits, men inviterte ikke Russland. Det var rent barnslig. Hvem skulle de slutte fred med? Faktisk var det en krigskonferanse. Det reiser spørsmålet hvorfor de skal involveres nå? Det ville de ikke før!
Ingenting hindrer EU, uten å holde USA i hånden, fra å kontakte Putin selv med det formål å forhandle. De vil ikke gjøre det, for da må de endre mantraet «Ukraina må vinne» til uttalelsen om at «Russland vinner».
I en fersk video på YouTube stiller den norske østeuropaforskeren Glenn Diesen spørsmålet om hvordan det er mulig å samle nærmere tretti europeiske land med ulike nasjonale interesser og kulturer og likevel være enige om alt. Han gir selv svaret. Løsningen var ikke felles interesser, det var ingen farbar vei, men den laveste fellesnevneren var at disse landene har samme verdier. Alle de 27 medlemslandene liker demokrati, menneskerettigheter og frihet. EU er en bevegelse for det gode, det handler om moral.
Dette er kjernen i EUs moralske fundamentalisme. Det handler ikke om hva demokrati er fordi EU er demokrati. Alle som ikke er med i EU er per definisjon udemokratiske. Så etablerte partier er gode og deres beslutninger er derfor demokratiske – uavhengig av innhold. De som har forskjellige meninger er onde. Oppfordringen til mer sensur og avlytting handler om å beskytte demokratiet. I Tyskland må AfD stoppes, kanskje til og med forbys, fordi partiet er en trussel mot demokratiet. Det er det samme over hele Europa. Voksende populistiske bevegelser defineres som en trussel mot demokratiet. Det handler selvfølgelig ikke om å beskytte demokratiet, men om å beskytte sitt eget grep om makten.
Det er politikere som setter interessene til eget land og innbyggere først. Den sterkeste stemmen er Ungarns Viktor Orbán. Han sier: «Hør her, dette er galskap. Vi kjemper en proxy-krig mot Russland. Vi ødelegger Ukraina og Europa går inn i resesjon. La oss i det minste snakke med russerne for å se hvilke muligheter det er for fred. EUs politiske kollektiv kaller Orbán for en Putinist. Han bryr seg ikke om demokratiet eller den europeiske retten, sier han Ursula von der Leyen står foran kameraene og sier: Demokrati er meg.
Når europeiske land og NATO ikke lenger kan holde på håpet om at Ukraina skal beseire Russland, vil støtten handle om å gi Ukraina en fordel ved forhandlingsbordet. NATOs nylig avgåtte generalsekretær Jens Stoltenberg hevdet at støtte til Ukraina var en fredshandling.
Det er orwellsk newspeak: krig er fred. Det som skjer er at ukrainerne hver dag mister flere soldater, får mer av deres infrastruktur ødelagt og mister mer av territoriet. Og likevel nekter Europa engang å snakke med russerne. Hvorfor? Fordi du ikke forhandler med det onde. At Putin har vært villig til å forhandle siden krigen startet med Maidan-kuppet i 2014 er irrelevant. Hvis du gir etter for Hitler, er det over. Alle forstår at du ikke forhandler med djevelen.
Karl-Olov Arnstberg
