“Hundreds of trucks worth of aid is sitting inside Gaza… Five separate routes were offered to the UN to distribute this aid.”
— Trey Yingst, Fox News, 23. juli 2025
I en tid der verdens medier fylles av bilder av sultne palestinere og dødelige matkøer i Gaza, er det lett å tro at det ikke kommer inn nødhjelp. Men virkeligheten er mer kompleks – og langt mer ubehagelig. NRK foretrekker nyheter fra Hamas fordi de ikke har journalister i Gaza. Men hvorfor ikke bruke vestlige journalister på innsiden? Trey Yingst er en av dem og brukes av de største mediahus i USA.
Faktum er at maten finnes. Den står klar. Lastebiler fulle av humanitær hjelp befinner seg inne i Gaza. FN har blitt tilbudt minst fem distribusjonsruter. Likevel dør folk – fordi hjelpen ikke deles ut.
Hvorfor distribueres ikke maten?
Det er ikke Israel som stanser distribusjonen. Det er heller ikke mangel på nødhjelp. Problemet er at de store humanitære aktørene, inkludert FN-organisasjoner som UNRWA og WFP, nekter å bruke de rutene som faktisk er åpne og sikre.
De fleste FN-organisasjoner nekter å samarbeide med distribusjonssystemet etablert av USA og Israel (GHF), fordi det ikke er godkjent av Hamas. FN er rett og slett for redde for å operere uten Hamas’ velsignelse.
Resultatet? Hjelpen stagnerer, og mennesker dør.
Hamas bruker sult som strategi
Sult er ikke bare en tragedie – det er blitt en strategi. Hamas er fullstendig klar over at døde sivile gir overskrifter og sympati. Jo flere som dør i matkø, desto større press på Israel internasjonalt. Derfor har Hamas alt å vinne på at nødhjelp ikke kommer fram.
De kontrollerer fortsatt store deler av det sivile apparatet i Gaza, inkludert helsedepartementet som sender ut de offisielle dødstallene og styrer store deler av hjelpedistribusjonen. De har ingen interesse av at hjelpen effektivt distribueres av GHF – da mister de både kontroll og narrativ.
FN – moralsk avkledd
FN fremstår i denne konflikten som moralsk handlingslammet. De tør ikke utfordre Hamas, de våger ikke bruke alternative distribusjonsruter, og de nekter å sette matens vei til barna foran politiske hensyn.
Det er blitt viktigere for FN å holde seg inne med Hamas enn å redde liv.
FN vet at dersom de utfordrer Hamas offentlig, risikerer de å bli kastet ut av Gaza. Derfor velger de heller stillhet – og passivitet.
Over 1 000 drept i matkøer
Ifølge FN selv har over 1 000 palestinere dødd i matkøer i Gaza bare i juli. Mange er skutt, andre er trampet i hjel i kaotiske folkemengder.
Men disse dødsfallene skyldes i stor grad manglende koordinering, trygghet og vilje til å distribuere hjelpen som faktisk finnes.
Hva bør Norge gjøre?
Norge er en av de største bidragsyterne til FN og til palestinsk bistand. Det er på høy tid å stille krav om åpenhet, ansvar og effektivitet i hjelpearbeidet. Norske skattepenger skal redde liv – ikke være brikker i et kynisk maktspill.
Det internasjonale samfunnet må våge å si det åpenbare: Sulten i Gaza er ikke først og fremst et resultat av mangel på mat. Det er resultatet av mangel på moral og mot.
Konklusjon
Sitatet fra Trey Yingst oppsummerer situasjonen brutalt godt: Maten finnes. Rutene finnes. Behoven finnes. Likevel skjer det ingenting – fordi FN bukker for Hamas i stedet for å stå opp for dem som sulter.
Verdensorganisasjonen som skulle være garantist for menneskeverdet, har i Gaza blitt en passiv tilskuer til tragedien.
Hvor lenge skal vi tillate det?