Norske politikere elsker å love mer enn de kan levere. Derfor har de bundet Norge til klimamål som ikke lar seg oppfylle: 50 % utslippskutt innen 2030, 70–75 % innen 2035 og over 90 % innen 2050. Siden 1990 har vi klart rundt 9 %. Resten er luft og symbolpolitikk.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fortsetter å snakke om «det grønne skiftet» som om det var et resultat av plan og realisme. Det er det ikke. Klimapolitikken deres består i å overlate vanskelige beslutninger til EU, som i praksis styrer Norges klimapolitikk gjennom sitt kvotesystem og klimarammeverk.
Når Støre og Vedum ikke vet hvordan de skal levere utslippskutt, outsourcer de ansvaret til Brussel. Det betyr at Norge må kjøpe klimakvoter fra EU-land som klarer seg bedre enn oss. Norske skattepenger sendes ut av landet for å dekke løfter våre egne politikere aldri hadde evne til å holde.
Tidligere klimaministre som Sveinung Rotevatn (V) og Espen Barth Eide (Ap) har vært med på å bygge denne politikken, der det viktigste er å fremstå som “grønne” i internasjonale møter, mens industrien hjemme tappes for strøm og konkurransekraft. Og tidligere MDG-leder Une Bastholm har vært selve frontfiguren for en klimapolitikk løsrevet fra realitetene – der symboler teller mer enn resultater.
Elektrifisering av sokkelen er selve monumentet over denne galskapen.
Alle vet at den ikke reduserer verdens utslipp – den bare flytter dem. Gassen som før ble brukt til drift, sendes nå til Europa for å brennes der, mens Norge bruker elektrisitet – ofte importert kullkraft – til å pumpe den ut. Det er et energipolitisk rundlureri forkledd som klimaansvar.
Klimapolitikken har blitt et prestisjeprosjekt for politikere som ikke tør å stå for realisme. I stedet for å sikre kraft, industri og velferd, binder de landet til avtaler de ikke forstår rekkevidden av. Når politikere ikke tør å styre, blir vi styrt av andre. Og i dag styres norsk klimapolitikk fra Brussel, ikke fra Oslo.
Hvis Norge virkelig vil bidra til et bedre klima, må vi slutte å føre symbolpolitikk på andres premisser. Ellers ender vi som en grønn utgave av Hellas – moralsk opphøyet, men økonomisk knekt.
Keep up the great work!
Så du tror at 10 tonn CO2 spart på plattformen (ved elektrifisering) vil føre til at UK øker sitt forbruk fra x tonn til x+10 tonn?
Det 10 tonn vil naturligvis gå i land i UK sammen med øvrig gass som produseres på plattformen. Der er vi helt enige.
Men det er et faktum at UK bruker stadig mindre naturgass. Videre bestemmes ikke forbruket i UK av hvor mye som produseres i Nordsjøen. Eller for å si det på en annen måte, det er ikke et uendelig behov for naturgass verken i UK eller hvilket som helst annet land (avhengig av pris naturligvis).
Så om plattformen unnlater å produsere 10 tonn CO2, så minsker også det globale utslippet med 10 tonn, hvilket var hensikten med elektrifiseringen. Om elektrifisering på plattformer er fornuftig, er en annen skål.
Om din logikk er korrekt, så skulle elektrifisering av bilparken i Norge også ha ingen effekt med hensyn til å redusere CO2-utslipp. Både bensin og diesel importeres til Norge via tankbiler, tog og skip og kanskje oljerør. Om hele bilparken blir elektrifisert, så mener du altså at alle tankbilene, tog og skipstanker blit omdirigert til UK (eller andre land)?
Det overrasker meg at du (og de fleste andre) er så korrtenkte at dere holder fast på at ethvert mindreforbruk av naturgass på plattformene vil føre til tilsvarende merforbruk i andre land. Forbruk i de fleste land i dag er styrt av behov og ikke tilgang. Midtøsten kan produsere enormt mye mer olje og gass enn de gjør i dag. USA kan sende langt mer LNG til Europa enn de gjør. Utnyttelsen av LNG-mottak har gått ned med flere tiprosent fra 2023 til 2024 (om jeg husker riktig).
Det som skjer er at om norske plattformer leverer mer naturgass (pga elektrifisering) til UK, så importerer UK tilsvarende mindre LNG fra USA ( eller fra andre steder). Igjen behovet styrer i dag omfanget av naturgass, ikke tilbudet.
EU ønsker raskest mulig å redusere bruken av naturgass, ved i stedet få stadig mer energi (strøm) fra sol og vind. Fra at naturgass har vært rådende for oppvarming av hjem og andre bygninger, er det slutt på det for nybygg i Tyskland, UK, Italia, Danmark og andre land. Det meste av naturgassen i Europa brukes til oppvarming og varmt vann. Nybygg utstyres enten med varmepumper (strøm) eller fjernvarme (avfallsforbrenning, biomasse, strøm, solceller og solfangere med mer). Eksisterende boliger og bygninger konverterer stadig mer til varmepumper og fjernvarme.
I Tyskland planlegger en å fase ut naturgass til gasskraftverkene utover 2030-tallet) og bruke grønn hydrogen i stedet (basert på strøm fra sol og vind).
Det er ellers interessant at Norge, den norske regjering og olje og gassnæringen har et veddemål om at EU’s klima og energipolitikk skal feile katastrofalt utover 2030-tallet. Altså at EU ikke skal klare å skjære ned bruken av gass og olje (bensin og diesel etc) slik de har planlagt, mens Norge skal opprettholde sin eksport til Europa de neste to tiår.
Du må forklare hva som skjer med den gassen som ikke blir brent på plattformen.
Det står i mitt innlegg. Gass blir ført i land i UK og brukt til et eller annet. I de fleste tifeller vil den forbrennes og derved slippe ut CO2. Men det er bare det at UK vil ikke bruke mer naturgass selv om landene (UK) får mer naurgass fra norske plattformer (pga elektrifisering). En (UK) importerer tilsvarende mindre fra USA eller et annet land. Mange har vanskelig for å forstå denne samnenhengen. Gjelder det også deg? Ellers, les mitt forrige innlegg nøye. Svaret på ditt spørsmål står der. Så der tyder på at du har lest innlegget mitt svært overflatisk.
Takk for innspillet – men du beskriver energimarkedet som om det var et lukket system uten prisvirkning. Slik fungerer det ikke. Naturgass er et globalt marked, og når Norge elektrifiserer sokkelen og dermed frigjør mer gass til salg, får det konsekvenser andre steder. Tilbud påvirker pris, og pris påvirker etterspørsel – også utenfor Europa.
Og siden du nevner Europa:
Det er litt optimistisk å påstå at gass “uansett fases ut” og derfor gir hver spart CO₂-tonn full global effekt. Ser du hva som faktisk skjer i EU? Tyskland har økt kullkraftproduksjonen igjen i 2025, nettopp fordi vindkraften svikter og gass enten er for dyr eller for knapp. Kullkraft konkurrerer nå direkte med gass i perioder. Det betyr:
Når gassprisen presses ned, blir kull mindre brukt. Når gassprisen presses opp, tar kull over. Dette er realiteten.
Så når Norge sender mer gass ut, samtidig som EU i praksis bruker mer kull når systemet knaker, er det rett og slett naivt å si at “10 tonn spart i Norge gir 10 tonn spart i verden”. Det er ikke slik energimarkedet fungerer.
Jeg sier ikke at elektrifisering aldri kutter noe. Jeg sier at det er et massevis av bivirkninger og lekkasjer, og at kostnaden per tonn er helt ute av proporsjoner – mens strømprisen hjemme går opp, industrien presses og EU i perioder fyrer mer med kull.
Med andre ord:
Dette er et klimakutt som ser pent ut i powerpoint – men atmosfæren bryr seg lite om hva Norge skriver i Excel.