Site icon ZC-nytt

Hvorfor tier norske medier om Amnesty-rapporten?

Amnesty International publiserte nylig en rapport som beskriver tortur, mishandling og grove overgrep mot israelske gisler i Gaza. Vitnesbyrdene er forferdelige: mennesker holdt i underjordiske tunneler uten dagslys, utsatt for vold, seksuelle overgrep, sult og medisinsk forsømmelse. Ifølge Amnesty er dette klare brudd på internasjonal humanitær rett – krigsforbrytelser.

Likevel møter vi i Norge knapt nyheter om dette. Noen få notiser, men ingen brede oppslag, ingen store debatter, ingen vedvarende fokus.

Når Amnesty roper – hvorfor lytter vi ikke?

Amnesty er en av verdens mest anerkjente menneskerettighetsorganisasjoner. Når de legger frem dokumentasjon, blir det tatt på alvor internasjonalt. Men i norske medier ser det ut til at det er lettere å gjengi tall fra Hamas eller FN, enn å gi plass til vitnesbyrdene fra de som faktisk har vært i fangenskap.

Hvorfor denne skjevheten? Hvorfor er det så viktig å videreformidle tall, men så vanskelig å løfte frem menneskers egne fortellinger?

Et systematisk problem

Det er ikke første gang. Vi ser et mønster:

Når Amnesty kritiserer Israel, får det brede oppslag.

Når Amnesty dokumenterer Hamas’ tortur og overgrep, blir det oftest små notiser – eller stillhet.

Dette er ikke bare skjev journalistikk. Det er en form for selektiv nyhetsformidling, der noen historier passer inn i fortellingen norske medier ønsker å fremme – mens andre helst bør ties i hjel.

Hvorfor er dette farlig?

Når overgrep blir underrapportert, mister offentligheten muligheten til å forstå helheten i en konflikt. Vi får ikke se virkeligheten, bare et utvalg av den. Dermed svekkes tilliten til pressen.

Og verre: de som faktisk lider – ofrene for fangenskap, tortur og overgrep – blir fratatt sin stemme. Når Amnesty dokumenterer deres historier, men norske medier overser dem, bidrar vi til deres usynlighet.

Konklusjon

Norske medier liker å snakke om ytringsfrihet og pressefrihet. Men friheten mister sin verdi dersom den brukes selektivt. Når Amnesty dokumenterer overgrep, må vi lytte – enten overgriperne er Israel, Hamas, USA, Russland eller Kina.

Alt annet er hykleri.

Exit mobile version