Norge troner høyt på antikorrupsjonsindeksene – men hva måles egentlig?
Ikke uformell makt. Ikke fortielse. Ikke intern lojalitet i makteliten.
Norge, verdens mest “ukorrupte” land?
Hvert år kommer rapporter som rangerer Norge blant verdens minst korrupte land.
Men virkeligheten bak tallene er langt mer urovekkende:
Ifølge OECDs Integrity Outlook 2024 har Norge blant de svakeste systemene for internkontroll, interessekonflikter og habilitetsvurdering i hele OECD.
Europarådets antikorrupsjonsorgan GRECO slår fast at Norge ikke har hatt reell fremgang på åpenhet og ansvarlighet i regjeringen, og at det ikke finnes sanksjoner mot statsråder som bryter regler.
Lobbyvirksomhet er helt uregulert – Stortinget har selv avvist forslag om å innføre lobbyregister.
«Mangelen på etterprøvbare mekanismer og sanksjoner er et faresignal», sier GRECO.
FN og det norske bistandskomplekset
Det snakkes aldri høyt om det, men FNs organisasjoner er preget av gjennomgående korrupsjon.
Ifølge Transparency International og granskere som U4 Anti-Corruption Resource Centre i Bergen:
FN-systemet har betydelige lekkasjer av midler, spesielt innen bistand og nødhjelp
Norge er en av de største enkeltbidragsyterne – uten at det følger særlig kontroll med midlene
Norske diplomater og politikere får toppjobber i FN, ofte etter innbyrdes nettverksbaserte prosesser
Evaluering og kontroll skjer internt – og ofte aldri
Er det egentlig rart at ingen vil stille spørsmål ved hvordan våre FN-midler brukes, når norske aktører selv sitter i apparatet?
Korrupsjonens skjulte form: Systemlojalitet
I Norge er korrupsjon ikke først og fremst kontanter i en konvolutt.
Korrupsjonen er institusjonell, kollegial, taus:
Tjenestemenn som glemmer kritiske dokumenter – og får opprykk.
Advokater og byråkrater som hindrer innsyn – og belønnes med konsulentoppdrag.
Statsråder som glemmer å opplyse om investeringer – og får ny ministerpost.
I Norge er du ikke «korrumpert» – du er «lojalt feilinformert».
Hvorfor må vi snakke om dette nå?
Fordi demokratiet dør ikke av vold – det dør av tillit som ikke lenger er fortjent.
Når kontrollorganer ties i hjel.
Når partistøtte og konsulentavtaler flyter fritt.
Når FN-penger kanaliseres til ukjente aktører i ustabile land – og aldri blir kontrollert.
Da har vi ikke et fungerende kontrollsystem. Da har vi korrupsjon.
Konklusjon: Tiden er inne for å snakke sant
Vi trenger et fullt uavhengig etikkombud for forvaltningen
Vi trenger obligatorisk lobbyregister
Vi trenger en granskning av Norges FN-innbetalinger og bånd til internasjonale organisasjoner
Vi trenger ikke flere høytidelige rangeringer.
Vi trenger sannhet – og vilje til å rydde opp.