Hva er egentlig rettferdighet?

Vi bruker ordet rettferdighet som om alle vet hva det betyr. Men hva vi mener med rettferdighet varierer voldsomt mellom kulturer, religioner og politiske systemer. Kanskje er det nettopp denne uenigheten som gjør internasjonale domstoler og organisasjoner ute av stand til å skape fred.

1. Rettferdighet som likhet for loven I vestlige demokratier betyr rettferdighet ofte at alle behandles likt etter felles regler. Lovene skal være universelle og domstolene upartiske. Individets rettigheter står i sentrum, og ingen skal stå over loven. Denne forståelsen er grunnlaget for mye av den internasjonale folkeretten og institusjoner som ICC og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.
2. Rettferdighet som fortjenthet I mange kulturer handler rettferdighet om at folk får som de fortjener. Den som har gjort ondt, skal straffes. Den som har gjort godt, skal belønnes. Denne tenkningen er utbredt i religiøs moral, og har dype røtter i klassisk filosofi. Her er rettferdighet ikke alltid likhet – men «balanse» mellom handling og konsekvens.
3. Rettferdighet som orden og harmoni I klansamfunn og tradisjonelle kulturer betyr rettferdighet å bevare sosial balanse. Det viktigste er ikke straff, men forsoning. Konflikter løses gjennom meklere, blodpenger eller gjensidig forståelse. En dom som skaper kaos, er verre enn ingen dom. Her er rettferdighet noe kollektivt, ikke individuelt.
4. Rettferdighet som Guds vilje I religiøse samfunn, spesielt i islam, oppfattes rettferdighet som å adlyde Guds lover. Sharia er en helhetlig vei for liv, samfunn og rett. Å gjøre rettferdighet er dermed ikke å følge sekulære prinsipper, men å leve etter åpenbaringen. Her kan rettferdighet bety ulik behandling, hvis det anses som rett i Guds øyne.
5. Rettferdighet som opplevd rett For mange er rettferdighet først og fremst en følelse: Det som oppleves som rimelig, sant og moralsk rett. Denne intuitive rettferdigheten driver protestbevegelser, revolusjoner og krav om endring. Den kan være sterkere enn loven, og lever i folks hjerter mer enn i paragrafene.
6. Hvorfor går det galt i internasjonale institusjoner? Når FN, ICC eller WHO snakker om rettferdighet, bygger de på en vestlig, sekulær rettsforståelse. Men mange stater, folk og kulturer deler ikke dette synet. De reagerer med frustrasjon når de blir dømt, kritisert eller ignorert. De opplever det ikke som rettferdighet, men som tvang, ydmykelse eller politisk skuespill.

Konklusjon: Rettferdighet er ikke ett begrep. Det er mange. For noen er det å få rett. For andre er det å gjenopprette balanse. For andre igjen er det å adlyde Gud. Og for noen er det rett og slett det som føles rett.

Så lenge internasjonale institusjoner tror at deres rettferdighetsforståelse er universell, vil de fortsette å møte motstand. Kanskje spørsmålet ikke er: Hva er rettferdighet? Men: Rettferdighet for hvem?