Krigen i Ukraina handler om grenser. Russland hevder at Krim og Donbas tilhører dem. Ukraina sier det motsatte.
Den enkle løsningen? En overvåket folkeavstemning. La folket bestemme.
Men det vil ikke Vesten.
Når grenser kan flyttes – og når de ikke kan
Historien er full av grenseendringer:
- Norge måtte gi fra seg land til Sverige.
- Grønland ble dansk etter internasjonal voldgift.
- Sverige ga fra seg Finland og deler av Baltikum.
- Serbia ble tvunget til å gi slipp på Kosovo.
- Jødene blir presset til å trekke seg ut av Judea og Samaria – sitt eget kjerneområde.
- Så hvorfor er Ukraina et unntak?
Globalistenes hykleri
Globalistene sier grenser ikke betyr noe. Fri flyt av folk, varer og kapital er målet.
Men når folket selv vil endre grenser gjennom demokrati, da er det plutselig «ukrenkelig».
Forklaring: Folkeavstemninger kan ikke kontrolleres fra Brussel, Washington eller FN. De gir makt tilbake til folket. Og det er farlig for globalistiske prosjekter.
Serbia måtte bøye seg – men ikke Ukraina
Vesten krevde at Serbia aksepterte at Kosovo ble uavhengig.
Men Ukraina? Der skal ingen grense justeres, uansett hva lokalbefolkningen mener.
Israel? Der kreves det at jødene forlater Judea og Samaria – selv om alle vet hvem som er urfolket.
Konklusjonen er brutal
Globalistene forsvarer grenser når det passer dem – og river dem ned når det gagner dem.
Det handler ikke om folkerett, ikke om demokrati, og slett ikke om urfolks rettigheter.
Det handler om makt.
Så spørsmålet er: Vil Vesten noensinne tillate at folket i omstridte områder får bestemme selv – eller skal grenser kun flyttes når globalistene trykker på knappen?
