Verden er inne i en periode med økende geopolitisk ustabilitet, der Europa, Midtøsten og Kina spiller sentrale roller i et større globalt maktspill. Her er en gjennomgang av situasjonen i de tre regionene og hvordan de henger sammen.
1. Europa – et kontinent i krise og omstilling
Europa står midt i flere store utfordringer, både økonomisk, sikkerhetspolitisk og sosialt.
A. Krigen i Ukraina og NATOs rolle
Krigen mellom Russland og Ukraina har nådd et kritisk punkt. Vestlige land fortsetter å sende våpen og økonomisk støtte, men Ukraina sliter med mangel på soldater og utstyr.
NATOs utvidelse med Sverige og Finland har styrket alliansen, men avstanden mellom USA og Europa øker. Trump har signalisert at USA kan redusere sin støtte til NATO, noe som tvinger Europa til å tenke nytt om sin egen forsvarsevne.
Energikrisen i Europa har bedret seg noe etter at gassimporten fra Russland ble erstattet med LNG fra USA og Midtøsten, men høye energipriser fortsetter å svekke europeisk industri.
B. Økonomisk svekkelse og sosial uro
Tyskland, Europas økonomiske motor, er i resesjon, med fallende industriproduksjon og høy inflasjon.
Frankrike og Nederland har sett massive protester, særlig knyttet til innvandring, klimareguleringer og økende levekostnader.
Storbritannia sliter med ettervirkningene av Brexit, der økonomien svekkes og regjeringen er ustabil.
Europa står ved et veiskille – skal de bli mer selvstendige fra USA, eller forbli i en transatlantisk avhengighet?
2. Midtøsten – en region i permanent konflikt
Midtøsten er nok en gang midtpunkt for globale spenninger, der gamle allianser endres og nye kriser oppstår.
A. Israel-Hamas-konflikten
Krigen mellom Israel og Hamas har eskalert, med store ødeleggelser i Gaza.
Iran har økt sin støtte til Hamas og Hizbollah, noe som kan føre til en bredere konflikt med Israel.
USA støtter Israel militært, men flere vestlige land kritiserer Israels harde militæroperasjoner.
B. Irans rolle og økt konflikt med Vesten
Iran har styrket sine forbindelser med Russland og Kina, særlig etter vestlige sanksjoner.
Drone- og missilangrep i regionen øker, og Iran er nå en sentral våpenleverandør til Russland i Ukraina-krigen.
C. Saudi-Arabia og BRICS-samarbeidet
Saudi-Arabia beveger seg vekk fra vestlig dominans og har blitt en del av BRICS+, en økonomisk allianse dominert av Kina og Russland.
Oljepolitikken er nå mer orientert mot Kina enn mot USA, noe som svekker USAs økonomiske makt i regionen.
Midtøsten er i ferd med å omformes, med nye allianser og en svekket vestlig innflytelse.
3. Kina – stormakten som utfordrer Vesten
Kina er den største geopolitiske utfordreren til USA og Vesten, og spiller en stadig større rolle i internasjonale konflikter.
A. Taiwan-spørsmålet og militær opprustning
Kina har økt sin militære aktivitet rundt Taiwan, med stadig flere militærøvelser.
USA fortsetter å styrke Taiwans forsvar, noe som kan føre til en militær konfrontasjon i Stillehavet.
B. Økonomisk dominans og strategiske allianser
Kinas økonomi vokser, men sliter med interne problemer som eiendomskrise og høy ungdomsledighet.
Kinas nye silkevei-prosjekt (BRI) binder sammen Afrika, Asia og Europa, noe som gir Kina økonomisk innflytelse i hele verden.
C. Partnerskapet med Russland
Kina og Russland har styrket sitt strategiske samarbeid, spesielt etter vestlige sanksjoner mot Russland.
Handelen mellom Kina og Russland har eksplodert, med russisk energi og kinesiske teknologivarer som nøkkelprodukter.
Kina posisjonerer seg som en verdensleder, og utfordrer USA og Vesten både økonomisk og militært.
Konklusjon – Tre sammenkoblede konflikter
Europa svekkes økonomisk og militært, samtidig som avhengigheten av USA blir tydeligere.
Midtøsten er mer ustabil enn på lenge, og nye allianser utfordrer vestens innflytelse.
Kina vokser som en supermakt og tar en stadig viktigere rolle i globale konflikter.
Spørsmålet er: Hvor lenge kan Vesten opprettholde sin dominans i en verden som beveger seg mot en multipolar orden?
Dagens politikere er ansvarlig
Kapittel 5: Hvem har skylden? Politikere som må holdes ansvarlige
Europa har ikke havnet i denne situasjonen ved en tilfeldighet. Det er resultatet av feilslåtte beslutninger fra politiske ledere som har prioritert ideologi over realpolitikk, ført en uansvarlig økonomisk politikk, svekket sikkerheten og forsterket Europas avhengighet av eksterne aktører.
I dette kapittelet ser vi nærmere på hvilke ledere som har bidratt til Europas svekkelse, hvilke avgjørelser som har vært katastrofale, og hvilke konsekvenser de har hatt.
1. Tyskland: Angela Merkels energipolitikk – Den største feilen av dem alle
Angela Merkel (CDU), kansler i Tyskland 2005–2021
Merkel styrte Tyskland i 16 år og var en av Europas mest innflytelsesrike politikere.
Hennes «Energiewende»-politikk, som innebar å legge ned kjernekraft og satse på russisk gass, har bidratt til Europas energikrise.
Katastrofale beslutninger:
Avvikling av kjernekraftverkene: Merkel bestemte i 2011, etter Fukushima-ulykken, å fase ut alle tyske kjernekraftverk innen 2022. Dette gjorde Tyskland fullstendig avhengig av russisk gass.
Nord Stream 1 og 2: Merkel inngikk avtaler med Putin om russisk gassleveranser, til tross for advarsler fra USA og Øst-Europa.
Tysklands energikrise i 2022: Etter at Russland kuttet gassen, eksploderte strømprisene i Tyskland, og industrien ble rammet hardt.
Konsekvens: Tysk økonomi, Europas største, er nå i resesjon, og mange tyske selskaper vurderer å flytte ut.
2. EU-kommisjonen: Ursula von der Leyens inkompetanse
Ursula von der Leyen (CDU), president i EU-kommisjonen siden 2019
Som leder av EU har von der Leyen feilet i nesten alle store kriser: energikrisen, krigen i Ukraina, migrasjon og økonomisk tilbakegang.
Hun har vært mer opptatt av klimapolitikk og woke-agenda enn å sikre Europas økonomiske styrke og sikkerhet.
Katastrofale beslutninger:
Urealistiske klimamål (European Green Deal): Hennes overdrevne press for grønn energi har ført til gigantiske strømpriser, fabrikknedleggelser og økt avhengighet av Kina.
Dårlig håndtering av Ukraina-krigen: Von der Leyen lovet rask ukrainsk medlemskap i EU, noe som eskalerte konflikten med Russland uten å gi Ukraina noen reell beskyttelse.
Sanksjonene mot Russland slo tilbake på EU: Ved å fryse russiske midler og kutte russisk energi, ødela hun samtidig EUs egen økonomi mer enn Russlands.
Konsekvens: EU svekkes politisk og økonomisk, mens Europa taper mot Kina og USA.
3. Frankrike: Emmanuel Macron – svake løfter og null gjennomføring
Emmanuel Macron, president i Frankrike siden 2017
Macron fremstår som en sterk leder i ord, men svak i handling.
Han har feilet på både energipolitikk, EU-ledelse og migrasjonspolitikk.
Katastrofale beslutninger:
Ga fra seg Europas energiuavhengighet: Frankrike har vært en av de største på kjernekraft, men Macron har skjøvet investeringer i nye kjernekraftverk ut i tid, noe som gjør Frankrike mer avhengig av importert energi.
Overlot Europas forsvar til USA: Macron har snakket om «strategisk autonomi», men Frankrike har ikke klart å bygge opp et sterkt europeisk forsvar.
Feilet på migrasjonspolitikk: Under Macrons styre har Frankrike sett en eksplosjon i ulovlig innvandring, noe som har skapt massive sosiale spenninger og økt terrortrusselen.
Konsekvens: Frankrike har mistet innflytelse i EU, samtidig som sosial uro øker i landet.
4. Storbritannia: Brexit-kaos og økonomisk rot
Boris Johnson (statsminister 2019–2022), Liz Truss (statsminister 2022), Rishi Sunak (statsminister 2022–)
Brexit skulle frigjøre Storbritannia fra EUs byråkrati, men feilstyring fra britiske ledere har gjort økonomien svakere, ikke sterkere.
Katastrofale beslutninger:
Katastrofale beslutninger:
Dårlig forhandlet Brexit-avtale (Johnson): Boris Johnson fikk gjennom Brexit, men avtalen med EU har svekket britisk handel mer enn forventet.
Liz Truss sitt økonomiske eksperiment: Hennes skattepolitikk utløste en finanskrise på bare 44 dager som statsminister.
Rishi Sunaks svake ledelse: Storbritannia slet fortsatt med høy inflasjon, streiker og lav vekst, og Sunak klarte ikke å håndtere problemene.
Keir Starmers manglende strategi: Labour kom til makten med løfter om reformer, men har ingen klar plan for økonomisk vekst, migrasjon eller energipolitikk.
Konsekvens: Storbritannia har mistet økonomisk makt og sliter med politisk kaos.
5. Sverige og Tyskland: Den katastrofale migrasjonspolitikken
Stefan Löfven (statsminister i Sverige 2014–2021), Olaf Scholz (kansler i Tyskland 2021–)
Både Sverige og Tyskland har ført den mest liberale innvandringspolitikken i Europa, noe som har skapt parallellsamfunn, økende kriminalitet og sosial uro.
Katastrofale beslutninger:
Sveriges «dør-åpen»-politikk (2015-2020): Löfven åpnet grensene på vidt gap under migrasjonskrisen, noe som førte til høy kriminalitet og økende gjengvold.
Tysklands naive politikk: Scholz har fortsatt Merkels liberale linje, og kriminaliteten knyttet til migranter øker.
Økende islamisering og sikkerhetsproblemer: Terrortrusselen i Europa er på sitt høyeste nivå siden 2015.
Konsekvens: Migrasjonskrisen er ute av kontroll, og flere europeiske land beveger seg mot innstramminger.
Konklusjon: Disse lederne har ødelagt Europa
Politikerne ovenfor har gjennom dårlige beslutninger, naivitet og svak ledelse bidratt til at Europa nå står ved kanten av kollaps.
Hvem tar ansvar for dette? Hvem skal rydde opp?
Hvis Europa skal overleve, må det komme en ny generasjon ledere som forstår realpolitikk, ikke bare driver med ideologi og signalpolitikk.
Ser ut til å bli forferdelig.