Det er en direkte linje fra stormingen av den amerikanske ambassaden i Teheran i 1979 til dagens eksplosive situasjon mellom Israel, Libanon og Iran. Mens vestlige medier fokuserer på dagsaktuelle overskrifter, tar ZC.NO et dypdykk i historien – og en profetisk uttalelse fra en 34 år gammel Donald Trump.
Når vi i dag ser at Israel og Libanon signerer en historisk rammeavtale i Washington, samtidig som den iransk-støttede militsen Hizbollah truer med å tenne på krigslunten igjen, opplever vi i realiteten etterdønningene av et jordskjelv som traff regionen for snart 50 år siden: Den islamske revolusjonen i Iran og den påfølgende gisselkrisen i 1979.
Dette er historien om hvordan fortiden fortsetter å diktere nåtiden – og hvorfor vestlige analytikere altfor ofte overser det store bildet.
Da USA mistet respekten: 1979-krisen
I november 1979 stormet radikale iranske studenter den amerikanske ambassaden i Teheran og holdt 52 amerikanere som gislater i 444 dager. Hendelsen sementerte Iran som en uforsonlig motstander av USA og Vesten, og la grunnlaget for det nettverket av militante proksigrupper – som Hizbollah i Libanon og Hamas i Gaza – som preger Midtøsten i dag.
Krisen handlet om mer enn gislene; den handlet om maktbalanse og symbolsk respekt. President Jimmy Carters forsiktige og diplomatiske tilnærming ble av mange tolket som svakhet – en svakhet som også ble lagt merke til utenfor de politiske sirklene i Washington.
Donald Trumps glemte advarsel fra 1980
Det mange har glemt, er at en ung forretningsmann fra New York kastet seg inn i debatten under gisselkrisen. I oktober 1980, i det som regnes som hans aller første offentlige uttalelse om utenrikspolitikk, ble en 34 år gammel Donald Trump intervjuet av TV-profilen Rona Barrett.
Trump sparte ikke på kruttet da han ble spurt om hvordan han ville løse situasjonen:
«At dette landet sitter rolig og lar et land som Iran holde våre gislater, er etter min mening en grufullhet. Jeg tror oppriktig talt ikke at de ville gjort det mot andre land,» raste den unge Trump.
Da intervjueren spurte om han tok til orde for å sende inn militære tropper for å hente ut amerikanerne, svarte Trump kontant: «Det mener jeg absolutt, ja. Det er overhodet ingen tvil i mitt sinn.»
Allerede den gang formulerte Trump den samme doktrinen som har preget hans politikk i moderne tid: At USA ikke må la seg ydmyke, og at mangel på militær avskrekking skaper et farlig vakuum.
Sammenligningen: Samme fiende, samme dilemma
Når vi trekker linjene fra Trumps uttalelser i 1980 til dagens situasjon, ser vi at dynamikken er slående lik:
Mangel på avskrekking: Akkurat som i 1979 og 1980, utfordrer Iran og deres allierte (som Hizbollah) grensene for hva USA og Vesten vil akseptere.
Den skjøre avtalen i Sør-Libanon: Den ferske rammeavtalen mellom Israel og Libanon krever at Hizbollah skal avvæpnes. Men med Irans ryggdekning nekter militsen å føye seg, nøyaktig slik de radikale kreftene i Teheran nektet å lytte til det internasjonale samfunnet under gisselkrisen.
Vestlig overfladiskhet: Store vestlige mediehus dekker i dag signeringen i Washington som en isolert diplomatisk hendelse. De glemmer at så lenge det teokratiske regimet i Teheran – som ble født ut av 1979-revolusjonen – sitter på makten, vil enhver avtale på papiret være en tikkende bombe.
Veien videre
Historien viser at konflikter i Midtøsten sjelden løses med polerte dokumenter signert på trygg avstand i USA. Det visste Ronald Reagan da han overtok presidentembetet i 1981, det påpekte Donald Trump allerede som 34-åring i 1980, og det er den brutale realiteten Israel og Libanon står overfor i dag.
Spørsmålet er om dagens vestlige ledere har lært av historien, eller om de er dømt til å gjenta Jimmy Carters feilgrep.
ZC.NO fortsetter å analysere de dype historiske linjene i Midtøsten-konflikten.
