På 1950-tallet var Arbeiderpartiet Israels varmeste venn. Parolene på 1. mai i 1956 lød «La Israel leve!», og Haakon Lie sørget for at alle arbeidertog i Norge bar israelske vennskapsplakater. Israel ble sett på som et sosialistisk paradis, et forbilde for norsk arbeiderbevegelse.
I dag er bildet snudd på hodet. Norge har i praksis lagt seg tett opp til en linje som ofte gir indirekte legitimitet til Hamas, samtidig som landets politikk overfor Israel er blitt stadig mer kjølig. Hva har skjedd?
Gro og læreguttene
Gro Harlem Brundtland la grunnlaget for denne kursendringen. Hun brakte Arbeiderpartiet inn i en mer globalistisk og liberal internasjonalisme. Under henne ble Palestina-saken i økende grad et symbol for kampen mot «undertrykkelse» – og Israel gikk fra å være sosialistisk forbilde til å bli kritisert som kolonimakt. Dette var viktig for Gro som så for seg en ledende posisjon i FN, og i FN er det makta som rår. Der kjøpes og selges stemmer som en hvilken som helst markedsplass. Som alle vet er det anti Israel som gjelder i FN, spesielt om du planlegger en karriere der.
Inn i denne skolen kom tre unge læregutter: Jonas Gahr Støre, Jens Stoltenberg og Espen Bart Eide. De dannet kjernen i det «nye Arbeiderpartiet» som tok form tidlig på 2000-tallet.
Støre (utenriksminister 2005–2012) gjorde dialog med Hamas til et reelt alternativ, og åpnet dørene for møter som i andre land ville vært utenkelige.
Stoltenberg frontet et Ap som bygde videre på Brundtlands internasjonalistiske kurs, men med enda sterkere fokus på FN og multilateralisme.
Bart Eide, som rådgiver og senere utenriksminister, ble arkitekten for mange av de multilaterale prosjektene, og er fortsatt en pådriver for en linje som setter «dialog med alle parter» foran realpolitisk ansvarlighet.
Resultatet
- Denne triaden gjorde at Norge i 2006 både:
- Slapp Hamas-parlamentarikere inn på Stortinget.
- Tillot AUF å invitere Hamas-representanter til Utøya.
- Satte seg i førersetet for dialogprosesser der Norge fremsto som mer venn av Hamas enn av Israel.
Hvor står vi i dag?
Norge fremstår nå som et land der Midtøsten-politikken ofte er mer opptatt av å tekkes FN-flertall og bevare en «dialogrolle» enn av å stå fast på klare verdier. Arbeiderpartiet har gått fra å være Israels beste venn til å bli Hamas’ nyttige idiot – alt i dialogens navn.
Konklusjon
Historien om Arbeiderpartiets Midtøsten-politikk er historien om et parti som mistet sitt kompass.
Fra Haakon Lies Israel-solidaritet til Støres Hamas-flørt ligger en utvikling som bare kan forklares med én ting: Det «nye Arbeiderpartiet», skapt av Gro og videreført av Støre, Stoltenberg og Bart Eide.
De har formet en utenrikspolitikk som i dag gjør Norge mer relevant i korridorene i FN enn hos våre tradisjonelle allierte i Vesten – men spørsmålet er: til hvilken pris for Norges troverdighet?