Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) hevder at datasentre i Norge er avgjørende for fremtidig innovasjon, industri og klimamål. Som spesialist på etterforskning av informasjonssystemer må jeg slå fast: Ingen av hennes påstander holder vann. Tvert imot vil datasentrene gi oss høyere kraftforbruk, svakere kontroll og færre arbeidsplasser enn hun hevder.
I Dagsnytt 18 uttalte Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Oldernes Tung (Ap) at datasentre i Norge er helt nødvendige for at offentlig sektor og norske bedrifter skal lykkes med digitalisering og innovasjon. Hun beskrev dem som avgjørende for å nå klimamål, skape moderne arbeidsplasser og hindre at verdiskaping flytter ut av landet.
Det er et budskap som kan virke beroligende, men som ved nærmere ettersyn viser seg å være både teknologisk og energipolitisk naivt.
Myte 1: Datasentre må stå i Norge
Det finnes ingen teknisk nødvendighet for at datasentre må stå i Norge for at norsk næringsliv eller offentlig sektor skal fungere digitalt. I dag leverer skytjenester fra Irland, Tyskland og Nederland høy ytelse og lav responstid – helt i tråd med personvernlovgivningen. At datasenteret står i Mo i Rana, endrer ikke ytelsen eller datasikkerheten vesentlig.
Det som virkelig betyr noe, er hvem som eier og drifter datasenteret – ikke hvor det fysisk står. Når datasentre eies av selskaper som Google, TikTok eller Microsoft, er det de – ikke Norge – som har kontroll over infrastruktur og dataflyt.
Myte 2: Datasentre bidrar til klimamål
Tung hevdet at datasentrene er viktige for å nå klimamål. Men datasentre er store og kontinuerlige kraftsluk. Regjeringen anslår et fremtidig strømforbruk på 46 TWh til datasentre alene. Det er nesten like mye som hele det norske husholdningsforbruket. Dette vil skape en kraftmangel som rammer småbedrifter, lokalsamfunn og industrien som allerede sliter med tilgang på rimelig strøm.
Å bruke 46 TWh på å kjøle ned servere for internasjonale teknologigiganter er ikke grønn omstilling. Det er grønnvasking.
Myte 3: Datasentre skaper mange norske arbeidsplasser
Ministeren hevdet at datasentrene vil skape moderne arbeidsplasser over hele landet. Det stemmer bare delvis. De fleste hyperskala datasentre har svært lav bemanning: ofte bare 20–30 personer per anlegg, hvorav mange er innleid og midlertidige under bygging. Driften er i stor grad automatisert og fjernstyrt.
Dette er ikke nav for lokal næringsutvikling – det er strømkrevende anlegg med lav integrasjon og lav lokal verdiskaping.
Myte 4: Uten datasentre i Norge forsvinner arbeidsplassene ut
Tung advarte om at arbeidsplasser kan gå tapt hvis vi ikke bygger datasentre her. Men norske bedrifter har i årevis benyttet skytjenester utenlands uten problemer. Det er ikke datasenterets geografiske plassering som avgjør verdiskapingen, men kompetanse, eierskap, og evnen til å utvikle egne løsninger. Vi trenger ikke datasentre i Norge for å utvikle norsk industri. Vi trenger forutsigbar kraft, teknologisk innsikt og digitale rammevilkår.
Hvorfor datasentre i Norge egentlig bygges
Det datasentre faktisk gir Norge, er:
– Høyere strømforbruk
– Grønn profil for utenlandske selskaper
– Kortvarige byggeprosjekter
– Lavt antall varige arbeidsplasser
De gir ikke:
– Reell datasuverenitet
– Kontroll over programvare og infrastruktur
– Juridisk beskyttelse mot utenlandsk innsyn
Datasentrene gir et inntrykk av kontroll – men kontrollen følger programvaren, ikke betongen.
Konklusjon
Digitalisering og datasikkerhet krever mer enn fysiske servere på norsk jord. Det krever nasjonal eierskap, teknologisk forståelse og kontroll over systemene som styrer dataflyt og informasjonsbehandling.
Å bruke enorme mengder norsk vannkraft på datasentre vi ikke eier, for å løse problemer vi ikke har, og oppnå fordeler vi ikke får – er dårlig politikk forkledd som fremtidsoptimisme.
Bjørn Normann MSc i Information Systems Management Spesialisering i forensic investigation into information systems Styremedlem, Konservativt Østfold