Folkeretten som våpen: Når våre politikere gir Hamas håp
Hver gang Israel forsvarer seg mot Hamas’ krigføring, kaster norske politikere og journalister seg over tastaturet: «Brudd på folkeretten!» «Krigsforbrytelser!»
Men hvor er det egentlig dekning for dette i juridisk forstand?
Med slike uttalelser gir de ikke bare etter for desinformasjon – de gir Hamas håp. Håp om at kynisk krigføring med sivile som skjold skal lønne seg.
Folkeretten misbrukes – og folket føres bak lyset
Vi har fått en ny generasjon politikere og mediekommentatorer som ukritisk roper «folkerettsbrudd» hver gang Israel slår tilbake mot Hamas.
Men her er problemet:
Ingen av dem viser til spesifikke artikler, konvensjoner eller situasjonsvurderinger.
De bygger ikke på jus, men på ideologi.
«Proporsjonalitet», «sivile tap», «okkupasjon» – begrepene brukes som slagord, ikke som presis jus.
Og resultatet? Den norske befolkningen forledes til å tro at Israel driver med massemord, og at Hamas er en desperat frigjøringsbevegelse. Sannheten er motsatt: Hamas ofrer sitt eget folk – med overlegg – for å vinne PR-krigen.
Når sivile skjold blir strategi
Hamas’ krigføring i Gaza bygger på én grunnidé:
Hvis vi gjemmer oss bak barn, kvinner, sykehus og moskeer – så tør ikke Israel angripe oss.
Og hvis Israel likevel angriper, vinner Hamas propagandakrigen. Ikke minst fordi norske medier og politikere ukritisk sprer deres narrativ – under dekke av folkerett.
Dette er ikke en krigsforbrytelse. Dette er et kalkulert våpen.
Folkeretten ble ikke laget for dette – og den fungerer ikke mot det
Folkeretten er ikke ubrukelig. Den er bare feilkalibrert:
Den er laget for stater, ikke terrorgrupper med befolkningen som våpen.
Den bygger på forutsetningen om at partene forsøker å skåne sivile, ikke utnytte dem.
Den forutsetter en internasjonal vilje til å dømme begge parter etter samme målestokk. Det finnes ikke.
Norge – medskyldig i misbruket
Når norske myndigheter, stortingspolitikere og bistandsorganisasjoner anklager Israel for «krigsforbrytelser», uten grunnlag, skjer følgende:
De demoraliserer demokratiet Israel, som faktisk forsøker å etterleve folkeretten.
De gir Hamas moralsk støtte, noe som motiverer videre bruk av sivile som skjold.
De fører det norske folk bak lyset, og avpolitiserer reell juss med politisk teater.
Det er direkte uansvarlig. Det skaper ikke fred – det forlenger konflikten.
England må stilles til ansvar
Det internasjonale samfunnet bør også ta et oppgjør med britenes koloniale etterlatenskap:
Den såkalte britiske mandatpolitikken etter 1. verdenskrig skapte et uavklart kaos i Midtøsten.
De lovet både jøder og arabere det samme landet – og forlot regionen uten å rydde opp.
De kuet jødiske flyktninger fra Holocaust, men åpnet ikke dørene for reell deling.
Dagens krig er et direkte resultat av britisk uansvarlighet. Det er på tide å si det høyt.
Hva må vi gjøre nå?
Krev at politikere og journalister dokumenterer påstander om «folkerettsbrudd».
Reformer folkeretten slik at den gjør terrorgrupper ansvarlige for bruk av sivile som våpen.
Stopp støtten til Hamas-kontrollerte institusjoner i Gaza.
Hold Vesten – inkludert Norge – ansvarlig for å ha skapt og opprettholdt en falsk moralsk symmetri.
Konklusjon:
Det største folkerettsbruddet i dag er ikke Israels gjengjeldelse. Det er misbruket av folkeretten som politisk våpen, og det skjer hver dag – i Oslo, Brussel og New York.
Vil du virkelig støtte sivilbefolkningen i Gaza?
Da må du ta fra Hamas håpet om at PR-krig og sivile tap fungerer. Det gjør vi ikke ved å kritisere Israel – men ved å ta et oppgjør med vår egen hykleri.
Folkeretten må reformeres, ikke misbrukes. Det handler ikke om å velge side i en konflikt – det handler om å velge sivilisasjon over terror. Det er naivt å la FN definere folkerett, når flertallet av medlemslandene selv bryter menneskerettighetene og lar seg styre av islamske og autoritære interesser. Bare 23 av de 192 medlemslandene er riktige demokratier.
Underskrift:
Bjørn Normann, styrets nestleder i MIFF Østfold og styremedlem i Konservativt Østfold