I amerikansk politikk har de første 100 dagene tradisjonelt vært en viktig målestokk på en presidents evne til å sette retning. For Donald Trump virker det som denne tidsrammen er for lang. Allerede før dag 100 har han demonstrert en aktivitetsrate som savner sidestykke i moderne tid.
I løpet av bare få uker har Trump levert handling på områder der andre presidenter nølte. USA ble raskt trukket ut av den omfattende handelsavtalen TPP, en avtale Trump mente undergravet amerikanske arbeidsplasser og suverenitet. Han krevde også at NATO-allierte må øke sine forsvarsbudsjetter, og minnet verden om at frihet har en pris – en påminnelse mange helst hadde sett forbigått i stillhet. Samtidig lanserte han store skattelettepakker for å stimulere amerikansk næringsliv, fjernet reguleringer som hindret små og mellomstore bedrifter, utnevnte en konservativ høyesterettsdommer i rekordfart, og satte i gang omfattende tiltak for å bedre grensekontrollen.
Alt dette viser én ting: Trump er ikke en president for status quo. Han er en president for handling.
En viktig, men kanskje mindre diskutert, del av Trumps prosjekt er å sikre USAs økonomiske posisjon gjennom å styrke den amerikanske dollaren som verdens ledende valuta. Etter tiår med økonomisk globalisering og voksende statsgjeld har dollarens unike rolle som verdens reservevaluta kommet under press, særlig fra Kina. Hvis dollarens posisjon svekkes, kan det få dramatiske konsekvenser: ikke bare for amerikansk velstand, men for hele den globale finansielle arkitekturen som er bygget på tilliten til den grønne seddelen.
En sterk dollar betyr stabilitet for verdenshandelen, lave lånekostnader for utviklingsland og en forutsigbarhet i globale investeringer. En svekket dollar kan føre til økt usikkerhet, høyere renter og finansiell uro på tvers av kontinenter. Derfor er Trumps fokus på amerikansk industri, arbeidsplasser og økonomisk vekst ikke bare et innenrikspolitisk anliggende – det er et tiltak som kan gagne hele verden.
I Norge møter denne politikken betydelig skepsis. Flere norske finanseksperter har omtalt Trumps økonomiske grep som «hodeløse» og «uforutsigbare». Man advarer mot proteksjonisme, mot handelshindringer og mot hva man ser på som en risikabel utenrikspolitisk linje. Kanskje har de rett i at endringer fører med seg usikkerhet. Kanskje er det også slik at status quo ikke lenger er bærekraftig.
For hva er alternativet? Å fortsette som før, med økende underskudd, svekket industri og en dollar stadig mer truet av nye maktsentra?
Donald Trump valgte å handle. Han valgte å utfordre dogmene. I stedet for å administrere USAs nedgang, forsøker han å snu utviklingen. Ja, kanskje ser det kaotisk ut på kort sikt. Men noen ganger må det rystelser til for å vekke en sovende kjempe.
Historien dømmer som kjent med større rettferdighet enn samtiden. Kanskje vil fremtidens historikere se tilbake på disse første 100 dagene, ikke som en tid preget av kaos, men som en tid preget av uredd lederskap – hvor en president våget å handle, mens andre bare pratet.
