Av Bjørn Normann
Norge elsker å snakke om innovasjon, gründere og fremtidstro.
I praksis har vi valgt latskap satt i system.
Gjennom særskatter som formuesskatt og lakseskatt har vi gjort det klart: Å lykkes i Norge er en forbrytelse som skal straffes. Skap noe, bygg arbeidsplasser, ta risiko – og staten vil hente gevinstene dine og bruke dem på sitt eget politiske selvbedrag.
Landet styres av arveprinser – Jonas Gahr Støre og Erna Solberg – folk som aldri har bygd noe selv. De har aldri kjent på ansvaret for å lønne ansatte, utvikle et produkt eller tape penger når markedet snur. Likevel forteller de folk flest at næringslivet er grådig, og at verdiene må beslaglegges for fellesskapets skyld.
Formuesskatten tapper bedrifter for kapital hvert år, mens lakseskatten suger investeringene ut av kystnorge. Resultatet? Investeringer forsvinner, gründere flytter til Sveits, og industribygging byttes mot politisk omfordeling. Overskuddene går ikke lenger til vekst i Norge, men til bistand, krigsstøtte og prosjekter som gir politikerne god samvittighet. Smøla som jeg kjenner godt er et godt eksempel. Salmar har investert utallige millioner i sin virksomhet på øya. Er nå største arbeidsgiver. Og bilmekanikeren Gustav Fritzøe hadde ikke disse pengene på bok, nei han tjente dem i Salmar. Han har vært mye flinkere med investeringene enn våre politikere. Han har skapt lys i mange norske hjem langs kysten. Men, når jeg snakker med politikere på Smøla synes de det er helt greit at pengene nå sendes til Oslo til fordeling. «Fritzøe må være med å bidra han også fortalte en politiker meg. Alle må bidra til fellesskapet?? Sjalusien har slått rot på Smøla.
I stedet for å hylle dem som skaper noe, sitter vi som verdens rikeste klageklubb og skriker om hvor «urettferdig» verden er.
Verdens rikeste folk – og vi har en valuta som snart ikke er verdt mer enn en gammel spansk peseta.
Samtidig, rett over grensen, ser vi hva som skjer når et land velger vekst fremfor misunnelse. Sverige har gitt verden Spotify, Klarna, Ericsson, Volvo, IKEA, H&M, AstraZeneca, Electrolux, ABB, Skype, Scania, Atlas Copco – listen er endeløs. Svenskene heier på suksess. De bygger verdier som varer.
Hva har Norge? En ostehøvel og muligens en binders?. Og en hærskare av politikere som tror vekst kan vedtas i Stortinget.
Vi kaller oss innovative, men klarer ikke å få frem en eneste ny industrigigant. I stedet pøser vi milliarder inn i batterifabrikker og grønne drømmer som ikke har markeder, mens vi lar ekte næringsliv dø i skattepress og politisk mistenkeliggjøring.
Dette er ikke tilfeldigheter. Dette er et resultat av bevisst politikk.
Vi har valgt misunnelse fremfor vekst.
Vi har valgt å straffe suksess i stedet for å skape suksess.
Hvis vi ikke snart snur, vil Norge ikke være «verdens rikeste land» lenger. Vi vil være verdens mest fornærmede land – sittende på rompa og vente på at noen andre skal betale for våre tapte drømmer.
📊 Faktaboks: Norske gründere flykter fra formuesskatten
- Antall superrike som har flyttet: Over 100 av Norges rikeste personer forlot landet mellom 2021 og 2023, hvorav de fleste bosatte seg i Sveits. France 24
- Samlet formue: De som flyttet i 2022–2023 hadde en samlet nettoformue på rundt 47 milliarder kroner. Bloomberg
- Skattetap for Norge: Bare Kjell Inge Røkkes utflytting til Sveits koster staten omtrent 175 millioner kroner i årlige skatteinntekter. The Guardian
Hovedårsak: Økningen i formuesskatten til 1,1 % i 2022 har vært en utløsende faktor for utflyttingen. The Guardian
