Av Bjørn Normann.
I et konstitusjonelt demokrati skal etterretningsorganer beskytte staten mot ytre og indre trusler – ikke påvirke det politiske maktspillet. Likevel peker flere offentlige rapporter og rettslige dokumenter på at etterforskningen kjent som Crossfire Hurricane beveget seg farlig nær en politisert kampanje, rettet mot en sittende president basert på tvilsomme premisser.
Et utydelig startskudd
FBI åpnet Crossfire Hurricane 31. juli 2016, med den uttalte hensikt å undersøke om medlemmer av Donald Trumps kampanjeteam samarbeidet med russiske myndigheter for å påvirke det amerikanske presidentvalget. Grunnlaget var blant annet informasjon fra australske diplomater som hadde overhørt Trump-rådgiveren George Papadopoulos antyde at Russland satt på belastende materiale om Hillary Clinton (DOJ IG Report, 2019).
Dette var en høyst sensitiv etterforskning – iverksatt midt under en valgkamp – men uten direkte bevis for sammensvergelse. Den påfølgende utviklingen skulle avsløre dype svakheter i både metode og vurderingsevne.
FISA og overvåkningen av Carter Page
Et sentralt punkt i etterforskningen var overvåkningen av Carter Page, tidligere utenrikspolitisk rådgiver for Trump-kampanjen. For å kunne overvåke ham, benyttet FBI seg av en FISA-søknad (Foreign Intelligence Surveillance Act). Dette er en juridisk prosedyre som tillater overvåking av personer mistenkt for å samarbeide med fremmede makter, og behandles bak lukkede dører i den hemmelige FISA-domstolen.
Problemet var at søknaden inneholdt en rekke alvorlige feil. I 2019 offentliggjorde Justisdepartementets generalinspektør Michael Horowitz en rapport som identifiserte hele 17 vesentlige feil og utelatelser i søknaden – inkludert at FBI brukte materiale fra det senere diskrediterte Steele-dossieret, finansiert av Trumps politiske motstandere (DOJ OIG Report, s. viii–ix).
Verst var det kanskje at FBI-advokat Kevin Clinesmith endret en e-post for å skjule at Carter Page hadde vært en kilde for CIA. Dette ble vurdert som dokumentforfalskning, og Clinesmith ble dømt i 2020 (New York Times, 2020).
Et etterretningsapparat ute av kurs?
I 2023 leverte spesialetterforsker John Durham sin sluttrapport etter fire års granskning. Han kritiserte FBI kraftig for å ha startet etterforskningen på grunnlag av «rå og ubekreftet informasjon» og mente etterforskningen ikke burde vært igangsatt slik den ble (Durham Report, Executive Summary).
Durham fant ikke direkte bevis for at etterforskningen var drevet av politisk motivasjon, men flere tekstmeldinger mellom FBI-ansatte har vakt oppsikt. I én melding skriver en sentral etterforsker at «vi skal stoppe» Trump (DOJ IG Report, 2019, s. 387). Det svekker tilliten til objektiviteten og reiser spørsmål om lojaliteten til demokratiske prinsipper.
Når rettsstaten blir et våpen
Kjernen i dette handler ikke bare om Trump, FBI eller valget i 2016. Det handler om maktfordeling, kontrollmekanismer og rettsstatens tillit. Når etterretningsorganer og politi får vide fullmakter og samtidig lar seg påvirke av politiske strømninger – bevisst eller ubevisst – åpnes døren for misbruk.
Vi har sett dette i autoritære stater, hvor etterretningstjenestene fungerer som regimets forlengede arm. USA har – tross alle svakheter – vært en motvekt. Crossfire Hurricane og avsløringene rundt det kan markere et øyeblikk hvor den balansen begynner å vippe.
En lærdom – eller en advarsel?
«Crossfire Hurricane» viser hvor skjør rettsstaten kan være, selv i verdens mest etablerte demokrati. Det begynte som en etterforskning – men endte som et symbol på institusjonell overstyring og svak kontroll.
Hvis ikke denne saken fører til dyp selvransakelse og reform, risikerer vi å gjenta historien – neste gang kanskje med større presisjon, skjult under et slør av «nasjonal sikkerhet». Det amerikanske folket, og demokratier verden over, fortjener bedre.
Forfatteren har en MSc i Information Security Management med spesialisering i «Forensic investigation into information systems». Han har samarbeidet med Økokrim og jobbet med kriminaletterforskning i større forretningsenheter i Norge. Nå pensjonert, men fortsatt engasjert i rettssikkerhet og mediekritikk.
Referanser:
- DOJ Office of the Inspector General (2019). Review of Four FISA Applications and Other Aspects of the FBI’s Crossfire Hurricane Investigation.
- Durham, J. (2023). Report on Matters Related to Intelligence Activities and Investigations Arising Out of the 2016 Presidential Campaigns.
- The New York Times (2020). Former F.B.I. Lawyer Pleads Guilty to Altering Email Used to Get Wiretap.
