Av Bjørn Normann
Israel er ikke bare truet av raketter fra Gaza eller missiler fra Hezbollah. Israel er truet av et regime som har bygget hele sin maktstruktur på ønsket om å utslette den jødiske staten: Iran. Dette teokratiske prestestyret lever og ånder for én sak: å lede den muslimske verden i kampen mot Vesten, med Israel som første offer.
Likevel opptrer Norge, gang på gang, som om dette er et land man bør forstå, «lytte til» og gi diplomatisk spillerom. Når FN-organisasjoner vedtar fordømmelser av Israel, og Iran stemmer ja – så gjør Norge det samme. Hva i all verden holder vi på med?
Hatet som holder regimet oppe
For Iran er hatet mot Israel ikke en konsekvens – det er en forutsetning. Regimets grunnmur er bygget på ideen om at Israel er illegitimt, korrupt, og må utslettes. Ayatollah Khomeini kalte Israel for «den lille Satan». I dag er det ikke bare retorikk – det er offisiell politikk.
Gjennom massiv støtte til terrorgrupper som Hezbollah og Hamas fører Iran en krig via stedfortredere. Når israelske barn drepes av raketter, er det iranske våpen som eksploderer. Når israelske kvinner voldtas av terrorister, er det iranske penger som har finansiert treningen.
Norge – stiller seg på feil side av historien
Og hvor står Norge? Vårt land som liker å fremstå som en humanitær stormakt og fredsnasjon? Vi står oftere på Irans side enn vi vil innrømme.
Gang på gang stemmer Norge for anti-israelske resolusjoner i FN, mange av dem fremmet eller støttet av land som Iran, Syria og Nord-Korea. I stedet for å vise ryggrad og si nei til politisk teater, stemmer Norge med flokken – i håp om å bli likt.
Når Hamas slakter sivile og Iran applauderer, svarer norsk UD med oppfordringer til «våpenhvile på begge sider». Når Israel forsvarer seg, ropes det fra norske debattanter om «overreaksjon». Når FN lager kommisjoner som ignorerer iranske overgrep, men kaster alt ansvar på Israel – da nikker Norge anerkjennende.
Er dette moralsk lederskap? Eller er det feighet forkledd som diplomati?
Et regime som trenger krig
Iran er ikke interessert i fred. Iran trenger krig, og først og fremst trenger det fiendebildet av Israel. Det legitimerer deres brutale undertrykking hjemme, deres ekspansjon ute, og deres plass i en muslimsk verden som ellers ville vært skeptisk til sjiamuslimsk lederskap.
Det er derfor hatet mot Israel ikke vil forsvinne, selv om palestinske krav skulle innfris. Dette handler ikke om grenser. Det handler om eksistens. Israels, og Irans.
Tiden er inne for å våkne
Vi kan ikke lenger late som om dette er et spørsmål om to parter med like legitime krav. Vi kan ikke late som om det er modig å være «nøytral» mellom et liberalt demokrati og et kvinneundertrykkende shariadiktatur. Det er ikke balansert – det er moralsk unnfallenhet.
Norge må slutte å være medløper for resolusjoner og holdninger som tjener Iran mer enn freden. Det betyr ikke blind støtte til alt Israel gjør – det betyr bare at vi skiller mellom demokrati og diktatur, mellom selvforsvar og terror, mellom rett og galskap.
