Etter bare seks uker i Det hvite hus har president Donald Trump allerede satt kraftige spor etter seg. Med både innenrikspolitiske grep og en utenrikspolitikk som har skapt overskrifter verden over, har Trump på kort tid redefinert amerikansk retning og innflytelse.
Omorganisering og effektivisering av føderale byråer
Trump-administrasjonen har igangsatt en omfattende restrukturering av statsapparatet. Et nyopprettet Department of Government Efficiency, ledet av Elon Musk, har fått mandat til å kutte unødvendig byråkrati og modernisere offentlig sektor. Samtidig har det blitt innført ansettelsesstopp og revisjon av eksisterende reguleringer.
Immigrasjon: Stram kontroll og nye prinsipper
Immigrasjonspolitikken er strammet kraftig inn. «Remain in Mexico»-politikken er gjeninnført, deportasjoner har økt, og Trump har kunngjort at han vil begrense statsborgerskap ved fødsel for barn av ulovlige innvandrere. Grensekontrollen er kraftig styrket, og rapporter viser det laveste antallet ulovlige grensekrysninger på over to tiår.
Handel og toll: Proteksjonisme tilbake i sentrum
President Trump har reintrodusert aggressive tollsatser på import fra Kina, Canada og Mexico, og signalisert en retur til «America First»-økonomien. Dette har skapt uro i internasjonale markeder, men også ført til oppsving i visse amerikanske produksjonsmiljøer. TSMC har kunngjort en gigantinvestering i halvlederproduksjon i USA, noe administrasjonen kaller en «strategisk seier».
Miljø og energi: Full støtte til nasjonal energiproduksjon
Trump har igjen trukket USA ut av Parisavtalen og styrket olje- og gassutvinningen innenlands. Nye prosjekter i Texas og Alaska har fått grønt lys, og det legges opp til full nasjonal energiuavhengighet i løpet av 2026. Kritikken fra klimaaktivister er sterk, men støtten i industrien og energitunge delstater er tydelig.
Fredsarbeid i Midtøsten og Ukraina
Noe av det mest bemerkelsesverdige er Trumps diplomatiske initiativer i Midtøsten og Ukraina. I tett samarbeid med Israel og Saudi-Arabia har han igangsatt en ny regional plan for stabilisering, hvor økonomisk bistand knyttes til demilitarisering og normalisering mellom araberland og Israel. Flere arabiske land har uttrykt støtte, og en ny fredskonferanse er planlagt i Amman.
Når det gjelder Ukraina, har Trump lagt press på Kyiv og Moskva for å fremforhandle en løsning. Med bakkanaler og sterk retorikk mot NATO-utvidelser har han fått Zelensky til å åpne for en forhandlingsløsning med russiske betingelser, inkludert en diskusjon om nøytralitet. Samtidig har han redusert amerikansk våpenstøtte, og tvunget EU til å ta et større ansvar.
Press på NATO og EU
Trump har gjentatt sitt budskap fra første presidentperiode: NATO-landene må betale mer og stå for sin egen sikkerhet. Flere land, inkludert Tyskland og Nederland, har varslet økte forsvarsbudsjetter etter direkte press fra Washington. EU har samtidig fått klar beskjed: Økonomisk lojalitet til USA er ikke gitt, og europeiske bilprodusenter trues nå med straffetoll dersom handelsbalansen ikke bedres.
Reaksjoner og konklusjon
Norske og europeiske karrièrepolitikere står rådvill og andpustne igjen i slipstrømmen av Trumps handlekraft. Mens de er vant til lange høringsrunder, konsensusprosesser og komiteer, har Trump demonstrert hvordan lederskap med fart og vilje kan flytte politiske fjell. I Brussel snakkes det allerede om at EU står i fare for å fremstå som treg, utdatert og reaktiv i møtet med en USA-ledelse som tar kontroll over agendaen. Flere diplomater har ifølge lekkasjer uttrykt at de «blir andpustne» av effektiviteten, og at Europas manglende evne til å samle seg raskt om krisehåndtering nå blir ekstra tydelig. På bare seks uker har Donald Trump demonstrert at han fortsatt er en politisk kraft å regne med. Enten man støtter ham eller ikke, er det tydelig at USA har fått en president med tempo, gjennomslag og en klar strategi for global omstilling. Både venner og rivaler følger nå utviklingen med dyp interesse – og ikke ubetydelig uro.
