Forholdet mellom Ukraina og USA har nådd et historisk lavpunkt. Mens USA tidligere har vært den største militære og økonomiske støttespilleren til Ukraina, synes den amerikanske regjeringen nå å distansere seg fra Zelenskyj. Dette kan skyldes at amerikanske etterretningsorganisasjoner har langt mer informasjon om Zelenskyjs handlinger under krigen enn de kan offentliggjøre. Under hans siste besøk i Washington ble det tydelig at tonen mellom partene var kald. Zelenskyjs arrogante opptreden skal ha provosert amerikanske ledere, og mange tolket hans krav om ytterligere støtte som en selvfølge snarere enn en ydmyk forespørsel. Den amerikanske administrasjonen har gitt signaler om at Ukraina ikke lenger kan forvente samme blankosjekk som tidligere.
Samtidig er forholdet mellom Europa og USA på vei mot frysepunktet. Den massive anti-Trump-holdningen i europeiske politiske sirkler har gjort at europeiske ledere distanserer seg fra den amerikanske administrasjonen, til tross for at USA fortsatt er Europas viktigste sikkerhetspolitiske garantist. Trump får informasjon om alle viktige uttalelser fra europeiske ledere det gjør at båndene mellom Europa og USA er svekket ytterligere, noe som gjør Europas stilling i Ukraina-krigen langt mer usikker. Uten amerikansk støtte risikerer EU å bli sittende med hele krigsbyrden alene.
En av de mest dramatiske konsekvensene av dette scenariet er at EU kan bli tvunget til å sette «feet on the ground» i Ukraina. Med en forverret sikkerhetssituasjon og manglende amerikansk støtte, kan europeiske land måtte sende egne soldater for å stabilisere frontlinjene. Problemet er at de fleste europeiske land har verken en stor nok hær eller tilstrekkelig militært materiell til å håndtere en slik operasjon. De siste tiårene har europeiske land kuttet forsvarsbudsjettene dramatisk, og det finnes ikke nok trente soldater til å fylle gapet etter amerikanerne. Dersom EU sender inn dårlig trente tropper med mangelfullt utstyr, kan dette føre til en rask eskalering av krigen.
På lengre sikt kan dette også true EUs stabilitet og enhet. En langvarig, kostbar og blodig konflikt kan føre til intern splittelse blant EU-landene. Flere medlemsland har allerede uttrykt motvilje mot å øke sitt engasjement i Ukraina, og dersom situasjonen forverres, kan enkelte land begynne å se på alternativer utenfor unionen. En oppløsning av EU i sin nåværende form er ikke et umulig scenario dersom krigen eskalerer og byrdene blir for tunge.
Europa står dermed overfor et avgjørende øyeblikk i sin moderne historie. Uten en solid strategi for håndteringen av Ukraina-krigen og forholdet til USA, risikerer kontinentet å havne i en situasjon hvor det ikke bare mister sin viktigste sikkerhetspartner, men også settes på kollisjonskurs med en eskalerende konflikt som kan rive unionen fra hverandre.
