Midtøsten-konflikten har røtter som strekker seg langt tilbake i tid, men dagens situasjon kan i stor grad tilskrives to hovedaktører: Storbritannia og FN. Gjennom en serie politiske og juridiske feilgrep fra kolonitiden til i dag, har de lagt grunnlaget for en av verdens mest uløselige konflikter. Fra Folkeforbundets mandatordning til FNs etablering og senere vedtak som Resolusjon 242 i 1967, har den vestlige verdens intervensjon i Midtøsten vært preget av dobbelmoral og brudd på egne folkerettslige prinsipper.
1. Folkeforbundet, folkeretten og det britiske mandatet
Etter Første verdenskrig ble Det osmanske riket oppløst, og de tidligere osmanske territoriene ble fordelt mellom de europeiske stormaktene. Storbritannia fikk mandatet over Palestina i 1920, etter at Folkeforbundet etablerte systemet der seierherrene fra krigen fikk ansvaret for å styre de tidligere osmanske provinsene inntil de var i stand til å styre seg selv.
📌 Folkeforbundet og opprettelsen av det jødiske hjemlandet
I 1922 godkjente Folkeforbundet Balfour-erklæringen fra 1917, som lovet et nasjonalt hjem for jødene i Palestina.
Samtidig ble 77 % av det opprinnelige mandatet overført til araberne i form av Transjordan (dagens Jordan).
Dermed ble kun 23 % igjen til det jødiske hjemlandet.
Dette var den første av mange britiske handlinger som skapte konflikt – de forsøkte å balansere mellom arabiske og jødiske krav, men endte opp med å tilfredsstille ingen av partene.
2. Storbritannia svikter – og FN tar over
Mot slutten av andre verdenskrig var britene ikke lenger i stand til å kontrollere situasjonen i Palestina. Voldelige sammenstøt mellom arabiske og jødiske grupper eskalerte, og britene valgte å trekke seg ut.
📌 FN overtar og splitter Palestina (1947)
FN vedtok Resolusjon 181 i 1947, som anbefalte en deling av Palestina i en jødisk og en arabisk stat.
Jødene aksepterte planen, araberne avviste den.
Etter at britene forlot Palestina i mai 1948, erklærte Israel uavhengighet.
Dette førte umiddelbart til krigen i 1948, hvor fem arabiske nasjoner invaderte Israel. FN grep ikke inn for å beskytte den nyopprettede staten Israel, til tross for at de var ansvarlige for delingsplanen.
Resultat:
Israel vant krigen og utvidet sitt territorium utover grensene FN hadde satt.
Jordan okkuperte Vestbredden, og Egypt tok kontroll over Gaza – men FN sa ingenting.
Ingen internasjonale krav om at Jordan eller Egypt skulle trekke seg tilbake.
💡 Dette viste tidlig FNs dobbeltmoral: Folkeretten skulle kun håndheves når det tjente arabiske interesser.
3. 1967-krigen og FN-resolusjon 242: Dobbel standard blir tydelig
I 1967 brøt Seksdagerskrigen ut, hvor Israel forsvarte seg mot en koordinert arabisk offensiv fra Egypt, Jordan og Syria. Israel vant krigen og tok kontroll over Vestbredden, Gaza, Sinai-halvøya og Golanhøydene.
📌 FN-resolusjon 242 (1967)
FN krevde at Israel skulle trekke seg tilbake fra «okkuperte områder», men spesifiserte ikke hvilke.
Resolusjonen nevnte ingenting om at Vestbredden og Gaza var ulovlig okkupert av Jordan og Egypt fra 1948 til 1967.
💡 Igjen ser vi et mønster:
1️⃣ Når arabiske land okkuperer områder, er det ingen fordømmelse fra FN.
2️⃣ Når Israel tar kontroll over områder i en forsvarskrig, krever FN at de trekker seg tilbake.
3️⃣ FN har aldri krevd at et arabisk land skal gi opp territorium vunnet i krig, men krever det av Israel.
4. FN og den pågående konflikten – Er det virkelig folkeretten som gjelder?
I tiårene etter 1967 har FN vedtatt flere hundre resolusjoner mot Israel, mens de samme standardene ikke har blitt brukt mot arabiske land eller andre verdensmakter.
📌 Noen eksempler på FNs hykleri:
FN krever at Israel trekker seg tilbake fra «okkuperte områder», men anerkjente Kosovos løsrivelse fra Serbia uten folkeavstemning.
Russlands annektering av Krim i 2014 fordømmes, men Jordans ulovlige okkupasjon av Vestbredden mellom 1948–1967 ble aldri fordømt.
FN fordømmer israelske bosetninger som «ulovlige», men har aldri gjort det samme for tyrkiske bosetninger på Kypros.
💡 Spørsmålet er ikke om folkeretten gjelder – men for hvem den gjelder.
5. Konklusjon: FN og Storbritannia bærer ansvaret for krisen i Midtøsten
Krisen i Midtøsten har dype røtter, men ingen kan frasi seg ansvaret mer enn Storbritannia og FN.
📌 Storbritannia:
Delte Palestina uten en langsiktig plan.
Forlot regionen i kaos og lot konflikten eksplodere.
📌 FN:
Overtok mandatet, men klarte aldri å håndheve sin egen delingsplan.
Fordømmer Israel, men lar arabiske land unnslippe kritikk.
Har aldri krevd at Jordan og Egypt skal ta ansvar for Vestbredden og Gaza.
💡 I dag snakkes det mye om folkerett, men realiteten er at FN har brukt den som et politisk våpen snarere enn et rettferdig prinsipp.
Hvis vi virkelig ønsker fred i Midtøsten, må vi begynne med å anerkjenne hvem som la grunnlaget for kaoset: Storbritannia og FN.
