Av [Bjørn Normann]
Torsdag morgen kom Norges Bank med et overraskende rentekutt. Etter fem år med renteøkninger har styringsrenten nå falt med 0,25 prosentpoeng til 4,25 %. Offisielt er grunnen avtagende inflasjon og tegn til svakere vekst. Men i et stadig mer politisert klima er det grunn til å stille spørsmålet: **Er dette et økonomisk tiltak – eller et politisk signal?
Uavhengighet – et prinsipp på papiret
Norges Bank er i prinsippet uavhengig. Rentebeslutninger skal tas på bakgrunn av økonomiske indikatorer og pengepolitisk analyse – ikke partipolitiske hensyn. Men vi lever ikke i en ideell verden. Når rentekuttet kommer **raskere og tidligere enn ventet**, og **midt i en periode med økende politisk uro**, må vi spørre: **Har regjeringens uformelle press påvirket beslutningen?**
Signaler fra Stortinget
De siste månedene har vi sett en tydelig politisk linje i retorikken: “Vanlige folk” sliter. Regjeringen er under press fra både velgere, boligkjøpere og fagbevegelsen. Kommentarfeltene koker. Rentene har blitt det nye symbolet på ulikhet og økonomisk urettferdighet. **Når Finansdepartementet uttrykker ‘forståelse’ for husholdningenes utfordringer – er det i realiteten et politisk press på Norges Bank.**
Ingen trenger å gi en direkte ordre. Det holder at de riktige signalene sirkulerer i mediene, og at det politiske klimaet gjør det vanskelig å stå imot forventningene.
Økonomisk sett: Begrunnelse finnes – men ikke styrke
Inflasjonen er på vei ned, ja. Men arbeidsledigheten er lav, og boligmarkedet har vist tegn til gjenoppliving. Et rentekutt nå er **ikke akutt nødvendig**. Derfor reagerte også markedene overrasket – og kronen svekket seg umiddelbart.
Det kan virke som Norges Bank **heller mot å «tilfredsstille» den politiske situasjonen**, mer enn å styre den økonomiske.
Den langsiktige faren
Hvis markedene begynner å oppfatte Norges Bank som politisk styrt – enten direkte eller gjennom subtile forventningssignaler – vil det kunne:
* svekke tilliten til pengepolitikken
* gjøre inflasjonsbekjempelse vanskeligere
* bidra til ytterligere svekkelse av kronen
Norges Bank må være mer enn bare en «avdeling» under Finansdepartementet – og nettopp derfor bør den **unngå beslutninger som kan tolkes som politiske innrømmelser**.
Hvor står vi?
Når vanlige nordmenn jublende konstaterer at renta går ned, bør vi stille et annet spørsmål: **Hva var egentlig grunnen til at den gikk ned nå?** Var det inflasjonen? Var det boligmarkedet? Eller var det politikken – og frykten for at et misfornøyd folk skal miste troen på både Stortinget og sentralbanken?
Vi har i lang tid sett hvordan sentralbanker i andre land har blitt trukket inn i politiske spill. Skal Norge følge etter – eller våger vi å insistere på faglig integritet også når det blåser?