FN fremstår for mange som en slags moralsk autoritet. En global vaktbikkje for fred, menneskerettigheter og rettferdighet. Men bak de høytidelige resolusjonene og fine ordene skjuler det seg en virkelighet som sjelden snakkes om:
FN styres i praksis av et flertall av land som ikke er demokratiske – og som ofte er dypt korrupte.
Mindre enn 10 % av medlemslandene er ekte demokratier
Av FNs 193 medlemsland er det under 10 % som regnes som liberale demokratier – ifølge anerkjente kilder som Freedom House og The Economist Intelligence Unit.
Resten er:
Autoritære regimer (som Kina, Russland, Iran)
Teokratier (som Saudi-Arabia)
Ettpartistater (som Cuba, Venezuela)
Skinn-demokratier med falske valg og knebling av ytringsfrihet (som Egypt, Rwanda, Etiopia)
Disse landene har like stor stemme i FNs generalforsamling som Norge, Danmark og Island.
FNs korrupte landskap
Ifølge Transparency International (2024):
Over 70 % av FNs medlemsland har høy eller svært høy grad av korrupsjon
Flere FN-land har korrupsjonsnivå på linje med mafiaøkonomier eller krigsherre-regimer
Mange FN-representanter er politisk utnevnt – ikke valgt – og representerer privilegier, ikke folkevilje
Disse landene utgjør flertallet i FN. Det er disse som stemmer over hva som er “menneskerettigheter”, “klimapolitikk”, “rasediskriminering” og “fred”.
Hvordan pĂĄvirker det beslutningene i FN?
Stemmer kjøpes og byttes
Land stemmer ikke alltid etter overbevisning, men etter økonomiske eller politiske motytelser
Stormakter som Kina og Russland bruker investeringer og lĂĄn som pressmiddel
Kampanjer for gjenvalg = bestikkelser
Land som ønsker gjenvalg til viktige FN-organer (som Menneskerettighetsrådet) må pleie regimer som har null respekt for rettsstat eller demokrati
Diplomater fra vestlige land må smigre, lyve og bøye seg for å få støtte fra diktaturer – ellers får de ingen plass ved bordet
Diktaturer beskytter hverandre
I FNs MenneskerettighetsrĂĄd ser vi land som Iran, Kina og Venezuela stemme hverandre inn, og blokkere kritikk av hverandre
Samtidig bruker de FNs arenaer til å angripe vestlige land, særlig Israel, USA og enkelteuropeiske demokratier
FN som moralsk autoritet? Neppe.
Hvordan kan et råd hvor Saudi-Arabia har stemmerett i likestillingssaker ha moralsk autoritet? Hvordan kan Iran – som henretter homofile – sitte i FN-komiteer for menneskerettigheter? Hvordan kan Sudan, hvor regimet bedriver folkemord, stemme over klimaansvar?
FN er blitt et forum hvor autoritære og korrupte regimer gir hverandre legitimitet, mens Vesten sitter og hĂĄper pĂĄ «konsensus».
Demokratier må stille krav – eller trekke seg
Vestlige demokratier må våkne. Hvis FN ikke reformeres, og stemmer ikke vektes etter demokrati, åpenhet og menneskerettigheter, må vi stille spørsmålet:
Hvorfor skal frie nasjoner underordne seg et system dominert av ufrie, korrupte regimer?
Kanskje er tiden inne for en ny modell:
Et demokratisk internasjonalt fellesskap, hvor kun land med frie valg, uavhengige domstoler og pressefrihet har stemmerett.
Inntil da bør vi slutte å late som om FNs resolusjoner representerer verdens samvittighet.
